(OPPBYGGELSE): Alt har sin tid, og en tid er det satt for alt som skjer under himmelen. Det er en tid for å fødes og en tid til å rykke opp det som er plantet, sier Predikeren i kapittel 1.
Dette er en alvorlig påminnelse fra Skaperen om å bruke sin tid rett her på jorden. For før man vet ordet av det, vender ånden tilbake til Gud som gav den (Pred. 12, 7). Her ligger menneskets dype alvor. Derfor skriver Predikeren: «Tenk på din Skaper i din ungdoms dager før de onde dagene kommer og det lir mot de år da du må si jeg har ingen glede av dem.»
Det er en avgjørelse alle mennesker må ta. Vil man følge Gud og ved utgangen av sitt liv gå inn til evig salighet, eller vil man kanskje ikke ta noen avgjørelse om å bli en kristen. Det er også et valg som fører til evig fortapelse uten at man trenger å gjøre noe som helst.
Paulus’ første brev til korintierne 25, 24–27 sammenligner livet med en som løper på idrettsbanen. Han sier man må løpe slik at man vinner seierskransen. Og her er det ikke snakk om en laurbærkrans, medalje eller pokal som støver ned. Paulus kaller det som venter for en uforgjengelig krans. Hedningenes apostel forteller selv at han har stridd den gode strid, fullendt løpet og bevart troen. Så ligger da rettferdighetens krans rede for ham, den som den rettferdige dommer skal gi ham (2. Tim. 4, 7–8).
Paulus var en nidkjær mann som forfulgte de kristne. Men en dag, da han var på vei til Damaskus for å arrestere kristne så han et sterkt lys, så sterkt at han falt til jorden. Han hørte en stemme si: «Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg» (Ap.gj. 22, 6–7). Dette møtet med Jesus fikk Paulus til å tenke seg om. Det var påminnelsen til Paulus om å tenke på sin skaper. Han endret hele livskursen og ble hedningenes apostel og gikk inn i løpet om den uforgjengelige krans. Hans livsmål ble at alle skulle vinne denne evige seierskrans.
Denne oppfordringen må alle mennesker tenke igjennom. Det er en himmel å vinne, et helvete å unnfly. Jesus forklarer reglene for dette menneskelivets løp, for at hver den som tror på Ham, skal ha evig liv.
«For så høyt har Gud elsket verden at Han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på Ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv.» Den lille bibel står skrevet i Johannes 3, 16.
Så er det nok for et menneske å bekjenne sine synder for Jesus. Tro at Han renser oss fra all synd (1. Joh. 1, 9) ved sitt blod som ble utgytt for alle mennesker til syndenes forlatelse. Det er dette valget man må ta for livsveien. Det er så enkelt at man knapt kan gå feil. Det er dette Predikeren dypest sett sier man skal tenke på.
Det er også en advarsel i Hebreerne, 3, 7–8: «Derfor, som Den Hellige Ånd sier: I dag om dere hører Hans røst, da forherd ikke deres hjerter…».
Det er ikke sikkert at kallet kommer igjen.
Den som kjenner kallet, men føler at man ikke helt forstår dette, tal med Gud om dette. Paulus sier at Han er ikke langt borte fra en eneste av oss (Ap.gj. 17, 27). Man kan også snakke med en kristen og få veiledning til å starte løpet slik at man kan vinne seierskransen til evig liv.
V.N.
Jeg råde vil alle i ungdommens dage At de dog i tide må tenke seg om. Man kan ikke kalle de dage tilbake, Man kan ikke vite når Gud holder dom.
Kor: Når lyset blir utslukt, Og himmelens dør blir lukt, Når dagen er omme, Og natten vil komme, Da er det for sent til å tenke seg om.
I dag når du hører den kallende stemme, Han drage deg vil inn i Faderens favn. Ja, titt i din sjel du Hans røst vil fornemme, Han lokker deg ømt og Han nevner ditt navn.
Se tiden den skrider, og dagen den lider, Og solen alt rødmer mot tidenes kveld! Det gjelder for alle å Herren påkalle, Det gjelder å gripe den salige del.
Ja, måtte vi vandre i hånd med hverandre, Og haste med flid imot himmelens land! Det gjelder å bede og holde seg rede, Skal vi kaste anker på salig-hets strand.
V. 1 Mads Ingebrigtsøn Rø (?) , før 1853. V 2–4 Einar Skaatan, 1935.
