Willy Gryting skriver i dette brevet om hvordan det var å ta seg frem i Finnmark da han var predikant i Indremisjonsselskapet på 1960- og 1970-tallet.
Av Willy Gryting
(BREV): Særlig de første årene jeg var i Finnmark, ble det mange måter å komme seg frem på. Både fiskeskøyte, lokalbåt og hurtigrute ble benyttet.
En gang fikk jeg skyss med en stor godsbåt fra Mehamn til Berlevåg. En annen gang med legebåten fra Kjøllefjord til Mehamn. Så var det noen ganger ski. En gang mellom Ivarsfjord og Hopseidet, og en gang mellom Gamvik og Mehamn. En annen gang gikk jeg til beins samme strekningen, men fikk sitte på med brøytebilen de siste sju kilometerne.
Da jeg kjøpte meg motorsykkel av Sverre Holmvik i 1967, ble det mange turer på Norkyn, mellom Mehamn, Gamvik og Kjøllefjord. Jeg brukte den også ut fra Kongsfjord, til Berlevåg, Båtsfjord, Syltefjord og Tana.
En vinter hadde jeg motorsykkelen vinterlagret hos Marit og Edvart Pettersen i Austertana. Jeg brukte den mye da jeg arbeidet på Indremisjonsselskapets leirsted på Kildesli. En høst som det var så dårlig høytørk, kjørte jeg frøken Andersen et ærend fra Birkestrand til gamlehjemmet. Det er en strekning på rundt sju kilometer. Dagen etter fortalte hun oss som var med å kjøre inn høy, fra denne turen: «Og han var så rokk. Og æ tenkte at det måtte være fint for hesjene. Men da vi stansa, var han helt stilla.» Da ble det nok litt latter rundt kaffebordet.
En gang tippet jeg på Båtsfjordfjellet på vei til Syltefjord med gitaren i den ene sideveske. Den fikk seg noen alvorlige sprekker.
En annen gang kjørte jeg en vinterdag i snøfokk og minus 20 grader fra Bonakas over isen ved Harrelv (det ble brøytet bilvei der om vinteren). Da var jeg redd. En annen gang mellom Austertana og Kongsfjord måtte jeg søke ly en stund for snøværet på Kongsfjordfjellet.
Så kjøpte jeg meg en gammel folkevognsbuss til å kjøre flyttelass med, da vi skulle flytte fra Hammerfest til Kongsfjord i 1971. Men den gikk det jo etter hvert galt med, da jeg blåste av veien. Den ligger sammenklemt under en molo i Kongsfjord.
Så ble det folkevognboble høsten 1972, kjøpt i Sandefjord. Den kjørte vi fra Gjerstad til Kongsfjord med etter tre måneders opphold hos mine foreldre, under sykemeldingen min etter ulykken mellom Berlevåg og Kongsfjord. Den turen brukte vi 14 dager på. Men den bobla ble til mye velsignelse. Den hadde jeg i ti år og ble solgt i Alta, da vi bodde der.
