Av Vidar Norberg
En av vårens gleder før i tiden var å sanke måsegg. I Mehamn var Lille Kamøy nærmeste «fuglereservat». Det kunne være bra med egg der, selv om øya er liten.
Litt lenger ut i Mehamnfjorden ligger Store Kamøy eller Kamøya. Der er det nok flere måser som hekker.
Et av dem som samlet måsegg på Lille Kamøy, var Andreas Andersen i Vevika. Med spissbåt og påhengsmotor dro man av sted.
Noen måser lettet nok når man kom ut og til redene. Egg var der. Det var bare å ta av seg hua og legge egg etter egg i den. Ellers er jo en bøtte ganske hendig når man skal på eggsanking. Enkelte har kanskje litt gress eller noe mykt i bøtta. Da knuses ikke eggene om det skulle være sjø på vei tilbake.
Det er kanskje noen som lurer på om ikke måsen blir sint og farlig når man kommer for å røve eggene. På Lille Kamøy var den ikke farlig. Måsen så nok at overmakta var for stor.
Det gir en god vårfølelse å komme hjem med måsegg. Der kan man ha et helt lite lager av egg til frokst, til bakst og annen matlaging. En av favorittene i gamle dager var brødskive med laks og måsegg som var delt i to og god kokekaffe til.
I dag er det kanskje ikke like stor rift om eggene som før i tiden. Nå foretrekker vel folk flest vanlige egg fra høns, ferdilagt i pakker som kan plukkes eller sankes når man går i butikken.
Kanskje er det ikke så mye måse som før heller. Havna i Mehamn er ikke lenger full av slog, lever og annet måsegodt, ettersom fiskeriene har avtatt og grakse ikke kastes på havet lenger. Dessuten skal visst også den økende bestanden av ørn føre til at måsene går tilbake.
Måsegg
Mest vanlig er det kanskje med egg fra gråmåse, svartbak, fiskemåse og stormåse.
–Krykkjeegg er et velsmakende produkt. Eggene av denne renslige, pertentlige fuglen har ikke den strenge smaken som måsegg generelt, skriver Willy Bertheussen i Gamvik Museums og Historielags årskrift fra 1987.
Han vokste opp på Omgang og sanket egg i «Stauranbergan» eller «Stauran» mellom Omgang og Finnkongkjeila på Nordkyn.
–Vi hadde et godt merke når hekketiden i fjellet nærmet seg. Når krykkja begynte å fly med dott, da var det tid til kontroll. Dott var når fuglene samlet redemateriell, gressstrå sammen med annet bindemiddel fra naturen. Dette ble kalt for dott som ble plassert i nebbet for transport til Stauran.
Bertheussen skrev at hekkingen var avhengig mat i havet og værforhold. De første eggene fant han omkring 12. til 15. mai, men vanligvis startet eggleggingen mellom 20. og 25. mai.
Om det skulle være opp til tre egg i redet, så brukte man å ta samtlige. Etter et par dager ble det friske egg i de samme redene. Andre lot et egg ligge igjen når det var tre.
Stroppent
Hvordan skal man så vite om egget er ferskt og ikke inneholder blod eller kyllingfostre, er stroppent. Hvis det er flere egg i reiret, kan man bruke disse tommelfingerreglene:
Egg som har rusk og gress fra reiret klistret på, er som regel helt ferske. Eggene som er lagt sist, er lysest i fargen.
Bruk også «vannprøven». Legg eggene i en bøtte kaldt vann. Hvis eggene flyter opp i den butte enden, er det «stroppent», det vil si at kyllingen har begynt å utvikle seg, og egget er uspiselig, skrev Hasvik kommune på sin nettside.
Måsegg serveres som regel hardkokt. Kok måsegget i 15–20 minutter.
Ellers er måsegg kjempefine i bakverk, både i sukkerbrød, vafler og pannekaker, skriver Hasvik kommune på nettsiden.
I Nordkynfolkets historie skriver Bjarne Lillevik at på Sydvestnesset nær Markeilfjorden er det en flate hvor måsen hekker, og hvor det i gamle dager ble samlet en del måsegg.
Måsen vet å passe seg og sine egg for ville dyr. Derfor er redene oftes på øyer og i bratte fuglefjell hvor eggene får være i fred.
