Av Sara Rivai
I Jerusalem er det en bydel som heter Katamon. Det betyr ved klosteret på gresk. Ikke så mange, selv i området, vet at her ved klosteret var en av de viktigste kampene under selvstendighetskrigen i 1948. Det var avgjørende for at den sørlige delen av byen ikke falt i fiendens hender. Da hadde hele Katamon vært under arabisk kontroll.
Katamon var fra begynnelsen av et eksklusivt område som ble bygget for rundt hundre år siden av rike kristne og muslimske arabere med fine hus og hager.
Under selvstendighetskrigen i april 1948 var det mange harde kamper i flere deler av landet, også i San Simon. Det var 90 jødiske menn, mange unge, som akkurat var kommet fra holocaust og tilhørte Palmach-Harel-gruppen. Mot dem var det 300 arabere som stred på denne plassen. Rafael Eitan (Raful) var også en av dem som stred og senere ble en kjent politiker. Han ble hardt skadet i striden.
Israelerne gikk inn i klosteret som var omringet av fienden som skjøt på dem konstant. Palmach besvarte ilden, men gikk etter hvert tom for ammunisjon og situasjonen ble stadig vanskeligere. Mange inne i klosteret var hardt skadet. Da fienden trakk seg litt tilbake, tenkte en israelsk offiser at de må trekke seg ut fra området, men først sprenge dem som var hardt skadde som man trodde var uten håp, før fienden gjør det. Det ville ha en mazada-effekt. I siste minutt kom en av de israelske soldater og sa, nei, gjør ikke det. Tenk på at om det er vanskelig for oss, er det også det for fienden.
Helt mirakuløst flyktet fienden langt av sted. Og det kom hjelp fra en annen Palmach-bataljon og reddet hele situasjonen. Det var et stort mirakel. Men 19 soldater mistet livet der. Det finnes et monument i San Simon som ombekranses på de falnes minnedag.
