Av Willy Gryting
(BREVET): Da jeg bodde i Mehamn, kjøpte jeg en ny Jawa CZ 125. Den hadde stått til utstilling i butikken til Sverre Holmvik i to år, så jeg fikk den til redusert pris. 2.500 kroner. Jeg hadde førerkort for bil, som den gangen gav meg rett til å kjøre motorsykkel inntil 125 ccm.
En gang jeg var på tur til Kiberg, fikk jeg en punktering på et av hjulene rundt én kilometer før Vestre Jakobselv, som ligger 17 kilometer fra Vadsø. Det nyttet ikke å lappe slangen for ventilen var revet løs. Jeg måtte da skyve sykkelen frem til sentrum. Der gikk jeg inn på en bensinstasjon i håp om å finne en passende slange. Det hadde de ikke, men ekspeditøren ringte til Vadsø for å få tak i en for meg. Det klarte han faktisk, men hadde problem med å få forretningen til å sende den med bussen til Vestre Jakobselv. Da hørte jeg ham bak skranken si i telefonen:
«Men kan du ikke hjelpe en mann i nøden da?»
Og hjelp fikk jeg. Slangen kom med bussen. Jeg fikk den på og kom meg videre etter et par timer.
Denne hendelsen har jeg ikke glemt selv om det er over 45 år siden. Og ekspeditøren som hjalp meg, var Steinar Harila. Han er nå pensjonist, men er fremdeles en aktiv forkynner som driver et utstrakt hjelpearbeid til Russland og Israel. Uendelige mange barn i disse landene har nytt godt av hans hjelpearbeide. Ikke minst i Russland hvor utallige gatebarn har fått et hjem og fått høre evangeliet. Du kan lese mer om arbeidet og stiftelsens hans, og se bilder på nettsiden www.helprussia.no. Her kan du blant annet også å lese:
«Den 28. november 2014 ble Steinar Harila slått til æresridder av ”The imperial Order of Saint Stanislas”. Dette på grunn av hans enorme veldedighetsarbeide for menneskeheten i Russland, Øst-Europa og Israel. Vi gratulerer Steinar Harila med utmerkelsen».
Dette hjelpearbeidet hans får meg til å tenke på hendelsen i Vestre Jakobselv på slutten av 60-tallet.
«Kan du ikke hjelpe en mann i nøden da?»
Så mange, mange flere enn jeg har nytt godt av hjelp fra en mannen med et varmt hjerte.
Alt stort begynner i det små. Her begynte det kanskje med en motorsykkelslange til en ung ungdomsarbeider fra Gjerstad som også ønsket å være i Guds tjeneste i Finnmark.
