Eivind Gjerde og Olav H. Kydland
SVs landsmøte med Audun Lysbakken i spissen, vedtok i helgen (24.-25. april) å avskaffe abortnemdene og å utvide grensen for fosterdrap helt fram til uke 22. Den samme grensen har Rødt vedtatt, mens Ap, MDG og Venstre vil utvide grensen til uke 18. De vergeløse barna i morsliv kommer etter dette til å få et enda svakere rettsvern, om de forskjellige partiene får sitt brutale og menneskefiendtlige forslag igjennom. Vi må som aldri før, stå opp imot drapene på Jesu minste små.
Dagens fosterdrapslov ble vedtatt av Stortinget i 1978. Den innebærer at den gravide kvinnen har fått fullmakt til å avgjøre om det ufødte barnet skal få leve eller dø. Fosterets far har ikke mandat til å forhindre dette. Han er satt helt på sidelinjen i det spørsmålet, og fratatt formelt ansvar og juridiske rettigheter i forhold til barnet.
Loven av 1978 gjorde det ufødte barn rettsløst de 12 første ukene av svangerskapet. Mange tilhengere av provosert abort hevder at fosteret bare er en celleklump og en del av morens kropp. Følgelig hevdes det at moren har lov til å bestemme over sin egen kropp, siden fosteret er en del av henne. Men det er en stor og kamuflert løgn som har ført til at mange liv har gått tapt. Et foster er selvsagt avhengig av sin mor, men det er et selvstendig individ. Barnet i morsliv er et eget selv som skal ha krav på samfunnets rettsvern og beskyttelse.
Etter Guds ord har ikke noen øvrighet mandat til å gi enkeltpersoner lov til å avgjøre om et ufødt barn skal få leve eller dø. Øvrigheten er innsatt av Gud til å styre og regjere etter Guds bud og vilje. Ingen øvrighet har noen som helst rett til å gi helsevesenet retten til å drepe Guds minste små. Fosterdrap er den simpleste, feigeste og mest gruoppvekkende form for drap. Fosterdrap er en himmelropende krenkelse av det femte budet som sier: Du skal ikke slå i hjel!
Livet begynner med befruktningen. Derfor har fosteret menneskeverd og en uendelig verdi helt fra unnfangelsen av.
I Salme 139,13-16 leser vi hvordan salmisten ved Guds Ånds inspirasjon forteller hvordan Gud har dannet et foster i mors liv, og hvor underfullt det utvikler seg. Det er skapt i Guds bilde til gutt eller jente, for å vokse og å utvikle seg i morsliv. Det er videre kalt til å bli født inn i denne verden av Guds selv, for så å leve i samfunnet med ham.
Herren sa til profeten Jeremia: «Før jeg formet deg i mors liv, kjente jeg deg, og før du kom ut av mors skjød, helliget jeg deg. Jeg satte deg til en profet for folkene.” (Jer 1,5).
I Luk 1,39-45 fortelles det om at da jomfru Maria kom inn i Sakarjas hus og hilste på Elisabet, sprang barnet i hennes liv, og hun ble fylt med Den Hellige Ånd. Hun sa: «Hvordan kan dette hende meg at min Herres mor kommer til meg? For se, da lyden av din hilsen nådde mitt øre, sprang barnet i mitt liv av fryd!»
Vi skal legge merke til at Elisabet omtaler det lille fosteret i Marias liv som «min Herre», og forteller at fosteret i hennes eget liv sprang av fryd.
Bibelen setter ingen grenser eller gradering mellom ufødt og født liv.
Menneskenes største ulykke og lidelse blir ofte sammenlignet med et fosters ulykkelige lodd når det blir drept i mors liv (Job 3,16; Sal 58,9; Fork 6,3).
Å foreta abort er brudd med Guds bud. Å bryte med Guds bud er det samme som å ringeakte Gud som har gitt budene. Både den som aksepterer selvbestemt abort, utfører fosterdrapet og kvinnen som tar abort, er skyldig i lovbrudd, ifølge Guds ord.
Hvem våger å ringeakte budets giver, Den treenige Gud? Ingen sann kristen kan akseptere fosterdrap, for det er det samme som å ringeakte Gud. Bare når det er stor fare for morens liv, kan det bli aktuelt med abort. Men det prinsippet må gjelde i en krisesituasjon at det livet som kan reddes, må berges. For, som salmisten sier: barn er en gave fra Herren.
La oss derfor, i motsetning til visse partier, kjempe for at gaven fra Herren får rett til å leve fra unnfangelsen til en naturlig død!