Av Olav Berg Lyngmo
(KOMMENTAR): Vedlegget fra Dagen (1978) fikk jeg tilsendt fra Finn Indrebø i Bergen. Han er aktiv i gruppen «Ja til Livet» og har også besøkt Finnmark. Han har ved flere anledninger vært vikarprest i Kautokeino valgmenighet.
Den eneste gjenlevende blant underskriverne på vedlegget er Andreas Aarflot (f. 1928). Han ble homoliberal på sine gamle dager! I vår tid har det vært snakk om å være «underveis». Særlig prester har vært «underveis», fra bibeltroskap og over til spørsmålet: «Har Gud virkelig sagt?» (1Mos 3,1). Flere «biskoper» i Dnk har vært «underveis». Ikke minst i kvinneprestspørsmålet! Også i abortspørsmålet og senest i kampen for homofil praksis blant geistlige. Hva skjedde på bispemøtet i april 1995? Det lille mindretallet på tre, nemlig Steinholt, Köhn og Osberg, klarte med sin lille surdeig (Matt. 16,6) å få hele flokken gjennomsyret. Hele Dnk er avkristnet! Og nå vet vi også at teologer som ut fra Guds Ord ikke aksepterer kvinnelige prester, ikke blir ordinert. Prester som taler mot abort og kjønnsskifte m.m., blir fratatt konfirmantundervisningen. – Er det troen som har gjort nye fremskritt? Nei! Det er liberalteologien og den døde tro som avkristner kirken. Det settes ikke søkelys på ordinasjonsløftet, men om du er politisk korrekt! Det er åpenbart at biskoper vil stryke de Guds bud som ikke passer inn i det sekulariserte samfunn. Vi lever i en etterkristen tid!
Da Köhn ble utnevnt til Hamar bispestol (1993), uttrykte kirkestatsråd Gudmund Hernes at «troen ikke var gitt en gang for alle, men at troen måtte stadig gjøre nye fremskritt». Fra den gang har mange teologer gjort «nye fremskritt» eller vært «underveis». En slik var Gunnar Stålsett i Oslo og senest Olav Øygard i Tromsø! Sistnevnte har som kjent fratatt sokneprest Bjarne Gustad konfirmantundervisningen i Kautokeino. Ansvaret for konfirmantene er overtatt av prost Egil Lønmo i Karasjok. Lønmo sto frem i Ságat 1. juni 2016 og påtok seg «vielser» for homofile og lesbiske i Kautokeino. Lønmo benyttes også av bibeltro konservative i Finnmark. Ingen tvil om at Lønmo er en hyggelig og omgjengelig mann. Men hans liberale teologi er ett med tidsånden!
Da jeg kom til Kautokeino i 1986, fikk vi ofte besøk av Nord-Hålogaland biskop, Arvid H. Nergård (1923–2006), biskop i NH i tiden 1979–1990. Han kjørte ofte egen bil til Finnmark, og første stopp ble Kautokeino dersom han kjørte gjennom Finland. Det ble mange «visitaser» og hyggelige samtaler. Hos Nergård hadde Olav Øygard en høy «stjerne». Men jeg hadde mine betenkeligheter. Øygard var den gang sokneprest i Sør-Varanger og «konservativ». For dem som kjenner kirkehistorien, så er det mange før Øygard som har vært «underveis». Jeg møtte en mann fra Bugøynes i 2014. Han var meget glad for at deres tidligere «bibeltro» sokneprest var blitt biskop. Han forventet seg meget av en slik mann! Men Bugøynes-væringen var nok ikke klar over at deres prest var underveis. Hva vil mannen si om Øygard i dag? Allerede i forbindelse med avskjedssaken som ble reist i 1998 mot to prester i Finnmark, merket man Øygards teologiske kursendring. For å bli biskop måtte han nok bli politisk korrekt! Han fører folket vill! (Joh.10,12). Han burde søke avskjed. Men da kommer det en som er mer liberal. Kirkerådet vil aldri tilsette en biskop med konservative tendenser!
