Av Vidar Norberg
(OPPBYGGELSE): Nesten hver søndag var det søndagsskole i Mehamn. Henrik Vorren var alltid på plass, låste opp kirkedøra og tok seg av barna som møtte opp. Der lærte barna hvordan de skulle komme til himlens hjem.
Når søndagsskolen var over, var det sang til slutt. Den lød slik:
«Så ta da mine hender, Og før meg frem Inntil jeg salig ender I himlens hjem. Jeg kan ei gå alene, Enn ei et fjed (skritt). Hvor du meg fører ene, Jeg følger med.»
«Før meg frem». Det var selve målet med søndagsskolen. Der lærte man veien helt frem til himlens hjem.
I dag er det kanskje mange som spør hvilken vei er det. For det er mange som ikke har hørt om veien til Himmelen. Jesus sier at Han er veien, sannheten og livet. Forklaringen til dette livets dypeste spørsmål står skrevet i Johannes 14, 1–6:
«La ikke deres hjerte forferdes! Tro på Gud, og tro på meg! I min Fars hus er det mange rom. Var det ikke slik, da hadde jeg sagt dere det. For jeg går bort for å gjøre i stand et sted for dere. Og når jeg er gått bort og har gjort i stand et sted for dere, kommer jeg igjen og skal ta dere til meg, for at også dere skal være der jeg er. Og dit jeg går, vet dere veien. Tomas sier til Ham: Herre, vi vet ikke hvor du går hen, hvordan kan vi da vite veien? Jesus sier til ham: Jeg er veien og sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved meg.»
Da Jesus ble hengt på et kors, var der også to røvere som ble korsfestet. Den ene røveren sier til Jesus:
«Jesus, kom meg i hu når du kommer i ditt rike.»
Da svarte Jesus:
«Sannelig sier jeg deg: I dag skal du være med meg i Paradis.»
Så enkelt er det.
«For dersom du med din munn bekjenner at Jesus er Herre, og i ditt hjerte tror at Gud oppreiste Ham fra de døde, da skal du bli frelst. Med hjerte tror en til rettferdighet, og med munnen bekjenner en til frelse. For hver den som påkaller Ham, skal bli frelst». (Rom. 10, 9–10 og 13).
Det er et rom for deg i himlens hjem om du vender deg til Jesus.
«Så ta da mine hender, Og før meg frem Inntil jeg salig ender I himlens hjem. Jeg kan ei gå alene, Enn ei et fjed (skritt). Hvor du meg fører ene, Jeg følger med.
La intet mer oss skille, Ta helt meg hen, og gjør meg ganske stille, O sjelevenn! Ved dine føtter ene Er barnet trygt, På deg alene Min tro er bygt.
Selv om jeg ei fornemmer Din terke hånd, Min salighet dog fremmer Din Gode Ånd. Så ta da mine hender og før meg frem Intill jeg salig ender i himlens hjem.
