Av Vidar Norberg
(Brev fra Jerusalem): Av og til når jeg er grytidlig oppe, hører jeg bønneropene fra minaretene i den østlige delen av Jerusalem kalle til muslimsk bønn. Nylig sto jeg på den jødiske sabbaten oppe på Haas-promenaden med utsikt over hovedstaden. Fra moské til moské hørtes ropene fra minaretene. Det må være mange som tilber Allah.
Plutselig hørte jeg i det fjerne også kirkeklokker som blandet seg inn. De kimte fra tårn til tårn i Jerusalems kirker. De var ikke så sterke og ble mest overdøvet av støy og sus. Men det var fint å høre klokkene ringe. De varslet «hør Herrens ord». Som gutt fikk man høre at klokkene sier «kom til kirke og hør Herrens ord».
Jeg måtte lytte ekstra nøye denne sabbatsdagen. Konsentrere meg om lyden fra dem. Men slik er det ofte når jeg har hører klokkene ringe. Det er noe godt ved dem enten det er mellom fjellene i Kjøllefjord, Kunes eller i Jerusalem.
Profeten Jeremia sier: «Land! land! land! Hør Herrens ord!» (Jer. 22, 29)
Stengt dør
Mange ganger har jeg besøkt Gordons Golgata i Jerusalem. Det er mange evangeliske kristne som kommer til dette spesielle stedet både i og utenfor påskehøytiden. For her finner mann en fjellklippe som ser ut som en hodeskalle. Bibelen forteller at det var på Golgata eller Hodeskalle-stedet at Jesus ble korsfestet (Matt 27, 33). Ved siden av Hodeskalle-stedet er det en hage og en grav som passer godt med den bibelske fortellingen om Jesu grav og oppstandelse (Joh. 19, 41–42). Mange synes det er fint å se en tom grav. På en måte anskueliggjør den at Verdens Frelser, Jesus Kristus, har sonet alle våre synder på korset og er oppstanden fra de døde.
Under koronapandemien har jeg to ganger dratt av sted for å besøke Gravhagen. Men begge ganger har døren vært stengt. Jeg har ringt flere ganger på døren for jeg ville gjerne inn. En bygningsmann som gikk forbi, bare ristet på hodet til meg. Du kommer ikke inn. Slik er det også med menneskers frelse. Man kan bare komme inn i Himmelen dersom man omvender seg og tror på Jesus mens man er her på jorden. Når man dør, lukkes døren for dette enestående tilbud om frelse og evig liv med Gud i Himmelen.
For den som ikke vil søke Herren mens Han er å finne, er det en evig fortapelse med gråt og tenners gnissel (Luk. 13, 28 og Matt. 8, 12).
Kirkeklokkene sier ikke bare at man skal høre. Man skal også gjøre. «Søk Herren mens Han er å finne, kall på Ham den stund Han er nær!» (Jesaja 55, 6).
Gud er i Ordet
Det kan være mange klokker som ringer og lokker. Ikke alle leder til Himmelens land. Den som vil finne Jesus, må gå der Mesteren er å finne. Han er i sitt Ord, det vil si i Bibelen. Den er fra Gud.
«Hele Skriften er innblåst av Gud» (2. Tim. 3, 16). Derfor må man lytte etter de klokker hvor Bibelen leses og dens budskap forkynnes klart og rent til frelse for den som omvender seg og tror.
I påsken er det enkelte som hilser hverandre med «Han er oppstanden». Det svares: «Ja, Han er sannelig oppstanden».
Påskens budskap er «Jeg er oppstandelsen og livet» (Joh. 11, 25).
Jesus gir evig liv.
Artikkelen er skrevet for påskeutgaven Menighetsblad Kjøllefjord og Lebesby menigheter.
