Av Olav Berg Lyngmo
(OPPBYGGELSE): Da Jesus ble tatt til fange i Getsemane, fulgte Peter etter på avstand og gikk inn i gårdsrommet til ypperstepresten. En tjenestepike gikk bort til Peter som sto og varmet seg ved ilden, og sa til ham: «Også du var med denne nasareer, Jesus.» Men Peter nektet. «Du skulle vel ikke være en av disiplene Hans, du?» For annen gang nektet Peter og sa: «Nei, jeg er ikke!» – En av yppersteprestens tjenere sa da: «Så ikke jeg deg sammen med Ham i hagen?» – Da bante og svor Peter på at han ikke kjente Jesus! Like etter gol hanen! Med det samme førte de Jesus over gårdsplassen. Jesus vendte sig og så på Peter; og Peter kom Herrens ord i hu, hvorledes Han hadde sagt til ham: «Før hanen galer i dag, skal du fornekte mig tre ganger». Og Peter gikk ut og gråt bittert.
Peter og de øvrige disipler hadde en død tro i sine hjerter da Jesus døde! Det hadde også vært et ordskifte mellom dem, om hvem som var den største. I Lukas kap. 24, fra vers 28 står det skrevet om disiplenes øyne som ble åpnet etter Jesu oppstandelse. Peter løp til graven, og da han bøyde seg ned, så han bare liksvøpet; og han gikk hjem og undret seg over det som var skjedd. Og Jesus sa til sine disipler etter oppstandelsen: «Dette er mine ord som jeg talte til dere mens jeg ennå var hos eder, at alt det måtte oppfylles som er skrevet i Mose lov og profetene og salmene om mig. Da opplot Han deres forstand, så de kunde forstå skriftene. Og Han sa til dem: «Så står skrevet, at Messias skal lide og oppstå fra de døde på den tredje dag, og at i Hans navn skal omvendelse og syndenes forlatelse forkynnes for alle folkeslag, fra Jerusalem av. Dere er vitner om dette.» Luk 24,44–48.
«Da det nu var aften den dag, den første dag i uken, og dørene var lukket der hvor disiplene var, av frykt for jødene, kom Jesus og sto midt iblant dem og sa til dem: Fred være med dere! Og da Han hadde sagt dette, viste Han dem sine hender og sin side. Da ble disiplene glade, da de så Herren. Han sa da atter til dem: Fred være med dere! Likesom Faderen har utsendt mig, sender også jeg dere. Og da Han hadde sagt dette, åndet Han på dem og sa til dem: Ta imot den Hellige Ånd! Dersom dere forlater noen deres synder, da er de dem forlatt; dersom dere fastholder dem for noen, da er de fastholdt.» Joh. 20,19–23.
Da gol hanen!
Det skjedde sommerstid på 1990-tallet på Finnmarksvidda. Organisten kom gående over broen mot kirken i Kautokeino! Plutselig hørte hun en hane som gol! Så hørtes det galing på begge sider av elven. Merkelig! Slike bibelske aktører her på vidda? Det var Ellen Susanne Hætta Klemetsen, «Heik-Elle» sin hane som fikk kontakt med sin artsfrende, kanskje vår Otelius, på motsatt side av elven. Heik-Elle hadde sauer og høner, og drev sin butikk til langt inn i alderdommen. Hun var en trofast kirkegjenger!
En spesiell hanerase
Hanen av rasen Brun Italiener, ble kalt Brownie etter flere gårdshunder i Chicago, som alle omkom i møte med melkebilen. Brownie ble meget spesiell. Han ble vant til kos og oppmerksomhet helt fra «barndommen» av, da han kom ut av egget på kjøkkenbordet! Brownie likte å ligge på fanget, på siden, for å bli koset med. Han sjekket også sommerstid om en av dørene sto litt åpne, slik at han kunne komme inn på kjøkkenet. Han siklet og så opp etter boksen med havregryn som sto øverst i skapet. Havregryna skapte ekstra god kontakt med matmor! Brownie ble ca. 8 år. Den koselige tida var over i oktober 2020.