Koronapandemien har begrenset de troendes møtevirksomhet og forkynnelsen av Guds Ord. Likevel er det viktig at man følger oppfordringen fra Paulus til kolosserne: «Vær vedholdende i bønnen, så dere våker i den med takk til Gud.» (1. Kol. 4, 2)
På bedehuset på Moi i Rogaland er det bønnemøter. Det står sprit ute på gangen som alle må vaske hendene i før man går inn i lillesalen. Der er stolene satt slik at det er litt mer avstand mellom folk. Trofast møter seks til ti mennesker for å be for land og folk. De ber alltid for Israel. Å be for Israel er en viktig melding til alle mennesker. Det er kanskje en av de best kjente oppfordringene fra kong David i Salmenes bok:. «Be om fred for Jerusalem!» (Salme 122, 6).
Det er mange bønneemner for Israels land og folk. I Jerusalem hører man ofte når Israels jagerfly går på vingene. Da får man en fornemmelse av at nå er det kanskje et angrep på Irans farlige installasjoner i Syria. Av og til ser man litt eldre reservesoldater haste av sted. Noen skal kanskje til grensen til Libanon og Syria hvor Hizballah og Iran forsøker å bygge angrepsbaser mot Israel. Mange av våpenlagre er alt tatt ut. I Gaza er det også raketter rettet mot Israel. Terrorister i Judea og Samaria venter også på jødisk bytte. Man må be om at Israel må klare å beskytte sitt land mot fiendene.
Den 23. mars er det valg i Israel. Det er en rar valgkamp. Den viktigste saken er for eller mot Benjamin Netanyahu som har styrt Israel i over ti år. Dette er også det fjerde valget på to år. Noen frykter vel at Israel kanskje kan få et valg til på høsten. Man må be om at Gud gir en stabil regjering.
Israel opplever en stadig sterkere polarisering mellom religiøse og sekulære. Man må også i Israel be om at hviledagen må få stå sterkt, og at ugudelighet ikke må vinne frem. Dette er et bønneemne som passer på alle nasjoner.
Det skorter ikke på bønneemner. Mens verden kjemper mot koronapandemien er det en fosterdrapspandemi hvor små barn i mors liv blir drept hver dag. Man kaller det «abort», men det er lovløshetens barnemord på mammons bekvemmelighetsalter. Er det rart at Norge ikke har hender nok til å ta seg av alle oppgavene?
Man må også be mot den kjønnsforvirring som råder, helt inn i Storting og kirke. Det er et tegn på avkristning, ikke bare i Norge men i hele verden. Sodomittiske synder får sin straff. Mens de før viftet med sine avgudsbanner i gatene, er de nå jaget inn. Et opprør mot selve skaperordningen straffer seg.
Alt det som skjer, minner om at denne verden ikke er et blivende sted. Den troende har en himmel i vente. Til dette salige håp i Jesus Kristus må øynene rettes. I denne avkristningstid er det viktig å møte i de troendes forsamling der dette er mulig.
Ennå er det nådetid og muligheter for å få flere mennesker med seg til himmelens land.
I Paulus’ 1. brev til Timoteus 2, 1–3 er formaningen meget klar: «Fremfor alle ting formaner jeg derfor til at det blir gjort bønner, påkallelser, forbønner og takk for alle mennesker, for konger og for alle som er i høy stilling, så vi kan leve et stille og rolig liv i all gudsfrykt og ærbarhet. Dette er godt og til behag for Gud, vår frelser.»
Lederartikkel i KARMEL nummer 3.
Abonner på papiirutgaven av KARMEL ISRAEL-NYTT og les mer
Karmelin@netvisio.net.il