Av Jørgen Høgetveit
(OPPBYGGELSE): I Bibelen hos Markus kapittel 4, vers 36 ff avslutter kapittelet slik: «Og de lot folket fare, og tok Ham med sig i båten som Han var; men også andre båter var i følge med Ham. Og det kom en sterk stormvind, og bølgene slo inn i båten, så at den holdt på å fylles. Og Han lå og sov bak i båten på en hodepute; og de vekket Ham og sa til Ham: Mester! bryr du dig ikke om at vi går under? Og Han stod op og truet vinden, og til sjøen sa Han: Ti, vær stille! Og vinden la sig, og det blev blikkstille. Og Han sa til dem: Hvorfor er I så redde? Hvorledes kan I være så vantro? Og de blev storlig forferdet, og sa til hverandre: Hvad er dette for en, som både vinden og sjøen er lydige?»
Apostlene hadde allerede vandret sammen med Jesus en stund – sett Ham helbrede – som også Norge har gjort i lange tider. Land og folk. De hadde hørt Ham tale med myndighet – fått lignelsene utlagt og merket kraften i Hans Ord og virkning i folket. Så gikk de i båten, og Jesus la seg bak i båten på ei pute og sovnet. Det blåste opp – kraftig – ja, en stormvind, og sjøen slo inn i båten som holdt på å fylles. Kanskje ikke rart at de ble redde – og her ligger Jesus og sover og merker ingenting? Hvorfor vekker de Ham? Kunne Han ikke bare sove videre – når Han midt i uværet likevel sov. Men, nei, de søkte Ham, vekket Ham. Hvorfor? Det måtte være noe i dypet – en gnist av tro – som sa dem at Han hadde hjelpen. Men hvordan – det visste de ikke – bare noen anklagende ord hadde de til Ham da Han våknet: «Mester. Bryr du deg ikke om at vi går under?»
Likevel. Han står opp og truer sjøen. Hva i all verden driver Han på med? Taler til sjøen! Han sier endog: «Ti og vær still» – og av alle ting: «Og vinden la seg.» Erkjennelsens øyeblikk var der fremdeles ikke: «…de blev storlig forferdet» – og spør «Hvad er dette for en,–.» Ja, dette gikk langt over deres forstand. Men de så jo hva de så og hørte hva de hørte – så eventyr var og er det ikke – for både apostlene og «andre båter var ifølge».
De fikk hjelp og en passende korreks: «Hvorfor er I så redde? Hvorledes kan I være så vantro?» De hadde jo Jesus om bord: Himmelens og Jordens skaper og opprettholder – hele historikken fra fødsel, omskjærelsen, Simeon i Tempelet og dåpen i Jordan. De visste det vel?
Det tok tid og mange nederlag og opplevelser sammen med Jesus før de skjønte: Hvad dette var for en. Dette var en nyttig «skoletime» også om en ting til, og det var at Jesus var Ordet med Ordets makt: Han truet vinden og sa til sjøen «Ti og vær still.» Slik kan det også i dag bli stille under og med Ordets makt. Det har skjedd mange ganger i vår historie. Fedrene forteller om det.
Artikkelen er fra Kommentar-Avisa.no.