Av Olav Berg Lyngmo
(OPPBYGGELSE): I gamle dager var det mange hester å se på landsbygda. Så kom «jernhesten», Gråtass og etter hvert mer moderne traktorer. I Sápmi var det lange reinraid på tur til kysten omkring påsketider. Det ble etter hvert nesten slutt med reinraid (flere kjørerein etter hverandre som i en bilkolonne). Snøscooteren overtok etter hvert. Noen har valgt å ta vare på kjørereintradisjonen. Kanskje er det for å kjøre rein-taxi med turister eller for å delta i reinkappkjøring?
En dag for mange år siden fikk vi se en «reinkolonne» på tur på elva i retning kirkestedet Kautokeino. Det var et trivelig syn. Reinraiden svingte av elva og kom rett mot huset der vi bodde. Det var vår gode venn Nils Mathisen Sara (1930–2016). Han «parkerte» reinene. Sledene la han opp ned for liksom å fortelle sine firbente venner at her måtte de bli en stund. Nils gikk deretter til Olaf Olsen Hættas landhandel for å gjøre innkjøp. Det tok sin tid. Etter en lang stund så vi at reinsdyrene ble urolige. De reiste seg opp, en etter en. De hadde lagt merke til at deres herre var innen synets rekkevidde. Reinsdyrene kjente sin herre, både stemmen og utseende. De kjente hyrderøsten! (I åndelig sammenheng er hyrderøsten formaning til omvendelse og tro! Matteus 3,2f., 4,17f., Hebr. 3,12f., Åpb. 2,5f.).
Lyder hyrderøsten i Den norske kirke? Der er det 12 ledere som bærer navnet av å være biskoper, men de er ikke det ifølge Guds Ord! (1Tim3,1f). De sier ikke: «Så sier Herren!» Men de sørger for å være politisk korrekte. De mistenkes for å stille følgende spørsmål: «Har Gud virkelig sagt!?» (1Mos 3,1). Og mange spør: Kan de være leiesvenner?
Jeg kom til å tenke på noen Ord av Jesus, der han taler om fårene (sauene): «Når han har fått alle sine får ut, går han foran dem, og fårene følger ham, fordi de kjenner hans (hyrde)røst; men en fremmed følger de ikke, de flyr fra ham, fordi de ikke kjenner de fremmedes røst. Denne lignelse sa Jesus til dem; men de skjønte ikke hva det var han talte til dem.» … «Men den som er leiesvenn og ikke hyrde, den som ikke eier fårene, han ser ulven komme, og forlater fårene og flyr, og ulven røver dem og jager dem fra hverandre; for han er en leiesvenn, og fårene ligger ham ikke på hjerte. Jeg er den gode hyrde, og jeg kjenner mine og kjennes av mine», sier Jesus. (Johs evg., 10,4f).
Da hyrderøsten etter hvert ble borte i Dnk, ble Nils å finne i Kvitkirka i Kautokeino. Der var han med i styret som kalte til gudstjenester i et lokale som ikke var under Den norske kirkes kontroll. Der i Kvitkirka hadde Nils og hans hustru sin faste plass! – Nils ville bli i det han hadde lært! Daværende ekspedisjonssjef i kirkedepartementet, Ole Herman Fisknes, erklærte i konventikkelplakatens ånd at slike gudstjenester var ulovlige. (Konventikkelplakaten i Danmark-Norge, innført i 1741 og opphevet i 1842).
I brevene til Timoteus begynner apostelen Paulus sin hilsen til «sin ekte sønn i troen!» Paulus har tydeligvis vært redskap til Timoteus` omvendelse. Som menighetsleder har Timoteus et særlig ansvar i kampen mot vranglæren. Apostelens formaninger gjelder også i dag: «Men bli du i det som du har lært, og som du er blitt overbevist om, da du vet hvem du har lært det av, og da du fra barndommen av kjenner de hellige skrifter, som kan gjøre deg vis til frelse ved troen på Kristus Jesus. Den hele Skrift er innblæst av Gud og nyttig til lærdom, til overbevisning, til rettledning, til opptuktelse i rettferdighet, for at det Guds menneske kan være fullkommen, dugelig til all god gjerning». (2Tim 3,14–17). «For det skal komme en tid da de ikke skal tåle den sunne lære, men efter sine egne lyster ta seg selv lærere i hopetall, fordi det klør dem i øret, og de skal vende øret bort fra sannheten og vende seg til eventyr. Men vær du edru i alle ting, lid ondt, gjør en evangelists gjerning, fullfør din tjeneste!» (2Tim 4,3–5).
«For det skal komme en tid» – Denne vonde tid ble forsterket på bispemøtet 6. april 1995. Et mindretall på tre i Bispemøtet (Steinholt, Köhn og Osberg) åpnet for ansettelse av homofilt samboende i stillinger som krevde vigsling, og åpnet for forbønn for homofile som valgte å leve sammen i partnerskap. Etter hvert ble dette mindretallet på tre utvidet til å gjelde samtlige 12. Samtlige i dagens Bispemøte står på samme kurs som de tre profilerte i april 1995. Det spørres aldri mer om bibeltroskap!
I 1981 ble Olav Øygard ordinert til prest i Karasjok kirke av den siste bibeltro biskopen i Nord-Hålogaland, Arvid H. Nergård. Da følte Øygard det riktig å ha god kontakt med sin biskop. Men på lik linje med Gunnar Stålsett, så Øygard omsider at det var nødvendig med en teologisk kursendring. Selv hørte jeg på NRK Troms/Finnmark støtten Øygard ga Ola Steinholt for å få avsatt to prester i Finnmark som ønsket å følge Skrift og bekjennelse, i stedet for å følge nevnte bispemøtevedtak. Dermed fikk Øygard markert sin teologisk politiske kursendring og ble omsider vurdert kompatibel til bispestolen i nord! Mange i Kautokeino, Bugøynes og Alta, der Øygard har vært prest, er blitt dypt skuffet over Øygards kursendring! Men jeg forstår én ting! Dersom han skulle nå opp til å bli bispekandidat i nord, måtte han endre kurs! (Se: 1Mos.25,31f.).
Olav Øygard har forsterket sin politiske korrekthet! Han har fratatt sokneprest Bjarne Gustad konfirmantundervisningen i Kautokeino. Ifølge medier er det prost Egil Lønmo i Karasjok som har fått ansvaret for undervisningen. Lønmo sto frem i Ságat den 1. juni 2016 der han erklærte sin villighet til å foreta likekjønnede vigsler i Kautokeino. I Dnk spørres det ikke om synet på Skrift og bekjennelse, men om du har det korrekte politiske gangsynet, blant annet på likekjønnet «ekteskap!».
«Å våk og be, så fast I står
Mot ulven som så listig går
Og søker hvem han finne kan
Som på sin vakt ei holder stand;
Får han først hyrden i sin makt,
Er mange lam og ødelagt».
(L.rev., 209,3).
