Av Olav Berg Lyngmo
(OPPBYGGELSE): I årenes løp fra 1987 ble det mange besøk hos kautokeinofolk på deres sommerboplasser ved kysten. I ordentlig vær og kanskje også med midnattssol ble det mange gode minner. Det ble holdt «lohkan» i hytter, hus og lavvoer, selv om det kunne nærme seg midnatt. Slik ble det en gang vi var samlet vel 20 mennesker, voksne, ungdommer og barn i en større lavvo på Baddereidet. Vi følte og merket at Guds Ånd var til stede og rørte ved manges hjerter.
De gamle snakket ofte om «vandringsstaven», ordet om syndenes forlatelse. Det fikk vi oppleve der i lavvoen. Det var og er frigjørende ord, til trøst og oppmuntring! Det står skrevet i Salme 23 av David: «din kjepp og din stav de trøster mig». I den gamle samiske oversettelsen fra 1895 står det: «din kjepp og din hyrdestav de trøster meg!» – Det ble en sterk stund der i lavvoen.
Her kommer hele Salme 23:
”Herren er min hyrde, mig fattes intet. 2 han lar mig ligge i grønne enger, han leder mig til hvilens vann. 3 Han vederkveger min sjel, han fører mig på rettferdighets stier for sitt navns skyld. 4 Om jeg enn skulde vandre i dødsskyggens dal, frykter jeg ikke for ondt; for du er med mig, din kjepp og din stav de trøster mig. 5 Du dekker bord for mig like for mine fienders øyne, du salver mitt hode med olje; mitt beger flyter over. 6 Bare godt og miskunnhet skal etterjage mig alle mitt livs dager, og jeg skal bo i Herrens hus gjennom lange tider.”
Den gamle samiske oversettelsen fra 1895, etter nyeste rettskrivning, Salme 23:
1. Sálbma Davidis. Hearrá lea mu báimman, ii mus váilu mihkkege. 2. Ruonas gittiide son livvuda mu, vuoiŋŋadusa čáziid lusa láide son mu. 3. Son áhpásmahttá mu sielu, son doalvu mu vánhurskkisvuođa bálgáid mielde su namas dihte. 4. Jus mun velá vádjolivččen jápmima suoivvana leagis, de in mun bala bahás. Dasgo don leat mu mielde, du soabbi ja du báimmansoabbi, dat jeđđeba mu. 5. Don rahkadat munnje beavddi aitto mu vašálaččaid čalmmiid ovddas. Don vuoiddat mu oaivvi oljjuin, mu juhkanlihtti golgá badjel. 6. Aivvefal buorre ja árbmugasvuohta galgá mu doarridit buot mu eallenbeivviid, ja mun galggan ássat Hearrá viesus guhkes áiggiid čađa”. (Sámi Biibal 2016: ISBN 978-82-998823-0-9).
“17. Derfor, dersom nogen er i Kristus, da er han en ny skapning; det gamle er forganget, se, alt er blitt nytt! 18. Men alt dette er av Gud, som forlikte oss med sig selv ved Kristus og gav oss forlikelsens tjeneste, 19. fordi Gud i Kristus forlikte verden med sig selv, så han ikke tilregner dem deres overtredelser og har nedlagt i oss ordet om forlikelsen. 20. Så er vi da sendebud i Kristi sted, som om Gud selv formante ved oss; vi ber i Kristi sted: La eder forlike med Gud! (2 Kor 5,17–20).
