Av Vidar Norberg
Det kommer stadig meldinger om økt militær spenning i Øst-Finnmark. Det er et strategisk viktig område. Under den andre verdenskrig var Kirkenes oppmarsjområdet for 60.000 tyske soldater som skulle ta Murmansk. Ved Litza-fronten drev Den røde arme Hitlers tropper tilbake til Tanaelva. Siden har det vært fred i dette strategisk viktige grenselandet.
Helt siden Norge ble medlem av NATO i 1949 har norsk basepolitikk vært at fremmede militære styrker ikke skal få baser på norsk jord. Dette er i ferd med å endre seg. Nå trenger ikke fremmede styrker kaserner og lagre for tunge kanoner i Norge. Det holder med å sende ubåter, marineskip og strategiske bombefly som får bunkre, mens mannskapene får et avbrekk i land.
Russland har i den senere tid hevdet at nordområdene er blitt en ekserserplass for strategiske bombefly og ubåter. Man har i tillegg radaranlegg i Vardø. Om det er Norge eller USA som har størst utbytte av det, blir gjetning, men det er visstnok USA som betaler for radaranlegget som ser det meste over grensen til Russland. Russerne har svart med å drive øvelser utenfor radaren. De simulerer angrep og flyr så unna før de kommer inn på norsk territorium.
Barentshavet er viktig, ikke minst fordi russiske ubåter passerer den norske skipsleia. Herfra kan man ved hjelp av moderne teknologi oppspore dem. Det var derfor man hadde egen NATO-base på en låve i Gamvik for å avsløre trafikken. USA ville vite på forhånd om russiske ubåter med atomladninger var på vei i retning Amerika. Det var en del av den kalde krigs terrorbalanse.
Denne spenningen øker nå igjen. Russerne hevder at både amerikanere, briter og hollendere er i området, og det bekymrer russerne. De bygger ut militære anlegg, nå også på Frans Josefs land. Herfra kan fly nå store deler av Arktis og Barentshavet.
Det trenger ikke ha noen militær betydning, men det er det amerikanske gruveselskapet Tocora Resources som har kjøpt opp Syd-Varangers gamle gruver. De undersøker også, ifølge Sør-Varanger Avis, om det kan bli drift i den gamle statlige underjordsgruva. Hva slags drift? Det er i alle fall klart at USA har fått ytterligere interesser ikke langt fra den russiske grensen.
Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen ønsker mer alliert nærvær i Norge. Det er forståelig. Norge har jo bygget ned sitt forsvar. Det gjorde Norge også før den andre verdenskrig. Men hittil har Russland ikke gjort noe forsøk på å erobre kongeriket Norge.
Det er ikke galt å få litt mer alliert nærvær i Norge. Det gale er at regjeringen nesten ikke snakker med Kreml. Norges regjering anser seg som en stormakt, som driver boikott av Russland for å få landet til å gi opp Krim. Realpolitisk sett må man vel kalle dette et norsk eventyr.
Vårt naboland Finland har valgt en politikk hvor de har et særdeles sterkt og stort forsvar og en meget god dialog med Russland. Dette har hele tiden vært president Sauli Niinistös politikk. Han snakker ganske jevnlig med Vladimir Putin. Det burde også Norge ha gjort, om ikke annet så for å sikre freden.
Et annet problem er at Høyre-regjeringen er opptatt av å bygge robuste enheter. De forsøker seg med robuste militære enheter i Lakselv og Kirkenes, selv om de neppe kan kalles særlig robust i forhold til den russiske militærmakt. Og dersom Russlands konvensjonelle styrker skulle lide store tap i en eventuell krig, kan russerne sende ut sine raketter med bittesmå kjernefysiske landinger som tar ut de to basene. Så er krigen over. Hadde det vært mange enheter i Finnmark som under den kalde krigen, hadde bildet blitt noe annerledes.
Amerikanerne ønsket også å bruke Andøya flystasjon, men den bestemte regjeringen seg for å legge ned. Noe av argumentasjonen skulle ifølge forlydender være at et russisk angrep mot flystasjonen i sentrum av Andenes kunne bli ødeleggende for befolkningen. Derfor måtte flystasjonen angivelig legges ned. Man får bare håpe at det ikke er den samme tankegangen Høyre-regjeringen har for Øst-Finnmark, at de vil legge ned Finnmark fordi det likevel blir en ny slagmark som ikke er verdt å kjempe for.
Finnmark har vært tvangsevakuert en gang før. Den neste tvangsevakueringen blir kanskje «frivillig» fordi ressursene som fisk, gass og olje føres ut av fylket og folk flytter etter. Men da ligger lendet åpent. Et land uten mennesker er det dårligste forsvar man kan ha. Man får bare håpe og be om at det ikke må skje.
