Sylvi Jane Husebye, Medlem av Arbeiderpartiet
Intet splitter så godt som en kamp om arbeidsplasser! Den beste måten å sabotere en god fylkesoppsplitting på, er å kreve det som andre hadde før: Fylkeshovedstadsnavn og funksjoner. Er splid noen FrP´eres egentlig mål? Alle ser at det blir rødgrønt stortingsflertall og dermed politisk ja til oppsplitting. Er strategi B nå å lage krangel og så mye kaos at oppsplitting blir teknisk umulig?
Styringspartiene på fylket, Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV, er alle for oppsplitting. Fylkeskommunen med fylkesrådsleder Bjørn Inge Mo i spissen har allerede begynt forberedelsene. Klart det skremmer tvangskameratene FrP, Høyre, Venstre og KrF! Både sentralt og på fylkesnivå.
FrP skremt?
Mye prestisje står på spill. Ikke unaturlig om mange tvangskamerater vil prøve spenne bein på oppsplittingen. Vanlig fremgangsmåte: Sende sympatisører ut som fotsoldater på Facebook og i aviser for å «skape opinion». Blir det nok krangel og kaos vil en oppsplitting til slutt ansees som så håpløs, at «alle skjønner» at man må fortsette å kjøre med det dysfunksjonelle storfylket Troms og Finnmark.
Nordlys sin rolle?
Som «nyttig medspiller» har FrP-strømningen fått tidligere sammenslåingsforkjemper Skjalg Fjellheim. Det er vanskelig å vite hva en politisk redaktørs målsetting kan være, bortsett fra å selge flere aviser. Men når en tromsværing er bekymret for Finnmarks oppsplitting, og på kommentarplass belærer om hva som vil være skadelig for Finnmark, er det lett å bli skeptisk. Det er bare knappe tre måneder siden Fjellheim sto frem som «nyomvendt» motstander av tvangssammenslåingen. Litt vel sent, var det noen som bemerket. Og hva var poenget med å gå ut med sin nye overbevisning? Retorikkens a-b-c sier at skal du få folk til å høre på deg, hører de bedre hvis de oppfatter deg som «en av sine». Det Fjellheim sier nå: Oppsplitting blir veldig, veldig vanskelig og kan bli veldig stygt. Underforstått; kanskje det er bedre å la være?
Smarte finnmarkinger
Heldigvis er finnmarkinger kloke og smarte og tenker selv. Det vil sikre en god oppsplitting. Både med hensyn til å sørge for det politiske flertallet som trengs på stortingsnivå. Og også i arbeidet med å gjennomføre oppsplittingen realt og greit.
I og med at Fjellheim trekker paralleller med skilsmisser, kan man også minne om at i dette tvangsekteskapet kom hver av partene inn med hver sine verdier. En tydeligere form for «særeiesituasjon» skal du lete lenge etter.
Hvert særeie tilbake
Da er det vel riktig og viktig og slik som all rettspraksis tilsier; at hver av partene får med seg sine eiendeler ut av den korte sameksistensen. Og at særeiene leveres tilbake i den opprinnelige formen, det vil si organisasjoner og funksjoner slik de var før tvangssammenslåingen ble påbegynt.
Artikkelen er sakset fra Altaposten uten forespørsel.