Av Sara Rivai
(NYTT): Den gamle, tyske Schneller-bygningen i Jerusalem, som en gang rommet industri, barnehjem og luthersk kirkesal, skal nå bli til museum for Israels menigheter fra hele verden.
Den tysk-sveitsiske lutherske misjonæren Johann Ludwig Schneller kjøpte i 1855 eiendommen i bydelen Geula i Jerusalem av en arabisk mann fra Lifta. Schneller fikk støtte fra tyske protestanter og drusiske bønder i Libanon. Byggingen pågikk fra rundt 1854 til 1900-tallet. Det store komplekset med et gotisk klokketårn ble brukt som barnehjem for arabiske og jødiske gutter, noen kom fra Syria.
Et stort bygg i Jerusalem
Schneller-bygget var det første i landet som ble bygget med teglstein på 2000 år. Leiren ble tatt fra en vannkilde ved Motza. Arkitekturen er i europeisk stil. Man finner her flate tak som man trenger treverk for å lage. Tre har ikke vært i landet siden mamelukkisk tid. Fra 1300-tallet til 1900-tallet brukte man ikke treverk i bygg. Da korsfarerne kom til landet, fant de ikke tre. Tyskerne førte en del tre og tegl fra Europa til Israel.
Tyskerne som var i landet på Schnellers tid, var ikke direkte sionistiske, men de lot en stor del av bygget bli brukt av landets industri. En tid ble det heist naziflagg i komplekset. Da britene overtok mandatmakten, utviste de tyskerne i landet til andre tyske kolonier fordi de samarbeidet med nazistene. I 1948 tok den israelske staten over stedet. I noen år var det en militærbase.
Nytt liv for Schneller-bygget
Dette bygget er stort og gammelt, men blir ikke revet. Det skal forvandles og renoveres for å bli et museum som heter «Kehillot Israel» som betyr Israels menigheter. Det skal fortelle om jødiske trossamfunn i Israel og fra hele verden over ulike perioder. Det er samme modell som på diasporamuseet i Tel Aviv.
I 2016 var det en konferanse om hva som skal gjøres med Schneller-plassen. Der kom ideen om å renovere den mektige bygningen og gjøre den til et museum og studiesenter. Tyskeren Uwe Gräbe som tilhører Schneller-organisasjonen, var også med på møtet.
–Det er ikke mer noe barnehjem i Israel, og jeg er glad om det kan bli brukt til noe jødisk, akkurat her som det ikke var noen pro-jødisk plass. Dette er mitt ønske.
Han snakket også på hebraisk, noe som gjorde at folk på stedet ble rørt.
Prosjektet koster 50 millioner dollar og vil stå klart 2023–24, kom det frem på en pressetur som ble arrangert av Regjeringens pressekontor (GPO). Talere var direktør Hanan Benayah i Kehillot Yisrael Institute, viseordfører Fleur Hassan-Nahoum i Jerusalem og meddirektør Eddie Jabobs i Berenbaum-Jacobs Associates som har designet Beit Hakehillot.
Norsk fortelling om sabbaten
Museet over jødiske menigheter tar utgangspunktet i det hebraiske alfabetet når de presenterer jødisk tanker og lære. Bokstaven shin (s) står for sabbat. Bokstavens form er som et sabbatsbord på museet. Det introduseres av en historie fra en norsk journalist som på 1800-tallet kom til Thessaloniki i Grekenland som var en av Europas travleste havner. Men den var tom.
–Men hvor er alle? Dette skulle være den travleste havnen, sa journalisten.
Tolken bekreftet at det er den travleste havn, men sa at i dag er alle i synagogene. Det er sabbat.
–Kan du ikke høre sangen?
Den norske journalisten sa at aldri hadde han sett folk gladere enn på sabbatsdagen.
Gamle bygg i Jerusalem
Frem til i dag finnes det flere hus og bygg som ble satt opp av tyskerne, blant annet i Emek Refaim i Jerusalem. Denne bydelen kalles for Moshe Germanit eller den tyske kolonien. Karmels hus Bet Norveiga (Norges hus) ligger ikke langt unna.
Det var flere arkitekter som bygde i Jerusalem. En av de mest kjente er Conrad Schick.
På Schneller-området er det gjort arkeologiske funn som er 2000 år gamle funn, både fra den hellenistiske og romerske perioden. Blant annet er det funnet en vinpresse, mange potteskår og vannsystem.
Fant kirkens alter
I år 2010 ble det oppdaget en trekiste som sto i skrotet i det som en gang var kirkesalen til den lutherske kirken som av soldater var brukt til basketball. Der var det et alter, skrev journalist Nir Hasson i avisen Haaretz i 2010.
Hasson skrev videre at i 1939 utviste britene tyskerne fra Palestina, inkludert prestene. Israels forsvar overtok området i 1948. Tre år senere fikk Det lutherske verdensforbund 48 timer på seg til å fjerne alle saker. Kirkens folk demonterte kirkeklokken, vinduer og orgel, men etterlot seg alteret som var for tungt til å fjernes på så kort varsel. Det ble istedenfor bygget en kiste rundt det. Slik sto alteret i 60 år. Men alteret fra kristent ritualbruk kunne ikke bli stående siden området var øremerket til ultraortodoks bruk. Det ble derfor heist opp, tatt ut av den opprinnelige kirken og ført opp til Augusta Viktoria kirke på Oljeberget.
–Dette var helt klart en lykkelig slutt, sa viseordfører Naomi Tsur i Jerusalem i 2010.
Artikkelen er tidligere trykket i papirutgaven av KARMEL ISRAEL-NYTT
Abonner og les mer – 500 kroner i året
Karmelin@netvision.net.il