Det var tårer da jødene ble kastet ut av Gaza.
I en snedig kronikk i Aftenposten den 31. desember 2020 legger Mads Gilbert i Tromsø og Erik Fosse i Oslo skylden på Israel fordi terroristorganisasjonen Hamas i Gaza ikke har vaksine, respiratorer og annet utstyr mot koronapandemien. Ikke uvanlig kommer den godt oppslåtte og layoutluftige kronikken i forbindelse med en kristen høytid. Å lansere anklager i forbindelse med høytider er en gammel antisemittisk tradisjon, tilsiktet eller utilsiktet.
Essensen i kronikken er at Israel gjennomfører en blokade av Gaza og dermed har skylden for palestina-arabernes skjebne med fattigdom, sykdom, nød og nå også koronasmitte. Dernest ber kronikørene om at statsminister Erna Solberg, nå når Norge er medlem i FNs sikkerhetsråd, må gå i spissen for å få opphevet blokaden. Dette er i beste fall en grov omskrivning av virkeligheten, i verste fall et utslag av gammel inngrodd antisemittisme.
Man tør minne om at terroristorganisasjonen Hamas med makt først kastet ut Den palestina-arabiske autoritet av Gaza. Under Abu Mazens ledelse ble det også boikott av Gaza fordi Mazen ikke fikk styre og dele ut milde gaver fra verdens givere til sine folk. Hamas sin politikk førte til at det i praksis ble en PLO-stat i Judea og Samaria, en annen i Gaza. Hamas fikk et Hamastan.
Dette Hamastan har vist seg svært så krigersk. De har ifølge meldingene smuglet inn våpen og utstyr til krigføring. Det var så ille at til og med Egypt fylte smuglertunneler fra Gaza til Sinai med vann. Bokstavelig druknet aktiviteten.
Men det var særlig den jødiske staten Israel som fikk unngjelde for jødehatet fra Hamas. Hamas har brukt milde gaver til å produsere raketter og granater som de har skutt mot Israel i en årrekke. Byer som Sderot, Askalon, Ashdod og flere andre mindre steder har fått merke rakettregnet. Byene har vært nedstengte, ikke på grunn av korona men på grunn av islamske hatraketter. Først når Israel har bombet raketter og terrorister ned, så har ildstormen stilnet. Ikke en gang byggematerialer har Israel kunnet slippe fritt inn, fordi de brukes til å bygge bunkerser og angrepstunneler inn i Israel. Alt dette gjør at Israel har begrenset mengden av strategisk gods for å beskytte sin egen befolkning mot terrorangrep.
Det gikk så langt at israelske forskere måtte utvikle en rakett, «Iron Dome» (jernkuppelen) for å skyte ned rakettene fra Hamastan.
Likevel slipper Israel ifølge meldingene hver arbeidsdag inn 600–700 lastebiler med mat, medisiner, bensin, byggematerialer til Gaza. Ut kommer det jordbruksprodukter, blant annet jordbær og blomster.
Selv om Hamas fører en pågående terrorkrig mot befolkningen i israelske byer, har Israel tillatt at dollar i kontanter fra glade givere har strømmet inn, for eksempel for at palestina-araberne skulle få litt ekstra ved høytider. Israel har vist omsorg og vennskap mot palestina-araberne, men israelerne må selvsagt forsvare seg for ikke å bli drept.
Før Oslo-avtalen reiste israelere til Gaza for å hygge seg med pita og humus på arabiske restauranter. Israelerne fikk rimeligere bilreparasjoner i Gaza. Etter Oslo-avtalen ble alt stengt, og Gaza ble til et drivhus for islamsk hat. Etter Ariel Sharons tilbaketrekking ble det også et iransk oppmarsjområde for raketter mot jøder, men bemannet med arabiske islamister fra flere terrorlag.
De to kronikørene får også rikelig med plass til å skryte av da de var i Gaza og hjalp palestina-araberne som ble forsøkt stanset av Israel i ulike operasjoner. Det var forlydender om at terrorister hadde kommandosentral under et sykehus, at utskytningsrampene var i eller nær skoler og barnehager. Målet for Hamas var at et passe antall arabere skulle dø under et israelsk angrep slik at Hamas vant PR-krigen, og kunne de påføre israelerne tap, ble det dobbelt glede.
Israel er, som profeten Esekiel 36 sier det, kommet i ondt rykte blant folk. Så også i kronikken av Gilbert og Foss. Og Aftenposten er dessverre med.
«Så sier Herren, Israels Gud: Fordi fienden ropte: Ha, ha! over eder og sa: De evige hauger er blitt vår eiendom, derfor skal du spå og si: Så sier Herren, Israels Gud: Fordi, ja fordi de ødelegger og higer efter å opsluke eder fra alle sider, så I kan bli de andre folks eiendom, og fordi I er kommet på tunger og leber og i ondt rykte blandt folk, derfor, I Israels fjell, hør Herrens, Israels Guds ord! Så sier Herren, Israels Gud, til fjellene og haugene, til bekkene og dalene og til de øde grushauger og de forlatte byer, som er blitt til rov og til spott for de andre folk, som bor rundt omkring, derfor sier Herren, Israels Gud, så: Sannelig, i min brennende nidkjærhet har jeg talt mot de andre folk og mot hele Edom, som har tilkjent sig mitt land til eiendom med hjertens glede og med inderlig forakt, for å drive ut dem som bor der, og utplyndre det; derfor skal du spå om Israels land og si til fjellene og haugene, til bekkene og dalene: Så sier Herren, Israels Gud: Se, jeg har talt i min nidkjærhet og i min harme: Fordi I har båret folkenes hån, derfor sier Herren, Israels Gud, så: Jeg har løftet min hånd og svoret: Sannelig, de folk som bor rundt omkring eder, de skal selv lide hån.»
Dette er en lederartikkel i papiravisen KARMEL ISRAEL-NYTT
Abonner og les mer – 500 kroner i året
E-post: karmelin@netvision.net.il