Av Vidar Norberg og Heljä Norberg (foto)
(Jerusalem 18. januar 2021): Anemonene stikker nå sine røde blomsterhoder opp i det friske grønne gresset. Mandeltærne står nå hvite i det grønne.
Det har vært forholdsvis varmt i Jerusalem med opp til 20 grader i desember. Dette skapte rask blomstring. Og den tredje helga i januar kom kjølig regnvær. Det betyr at ikke alle knopper brister på en gang og våren varer litt lenger. Regnvann gjør naturen enda frodigere og grønnere.
Korsets dal (Emek Hamatzlevah) er navnet på en av parkene i den vestlige delen av Jerusalem. Den ligger bak Israel museum og nasjonalforsamlingen Knesset. Det er kultivert naturlandskap med fjell, trær og busker av ulike slag. Parken ligger i nedoverbakke. Selv om det er ganske sommerlig, kan man nederst i parken finne rim og frost tidlig på morgenen. Lørdag morgen den 16. januar var ikke noe unntak. Da var det rim på noen blomster nede ved muren til Korsets kloster. Øverst ved innhegningen var det frosne dropper på gresset.
Det er en opplevelse en tidlig morgen å skue mandeltreets knopper og små blomster som er dekket av bittesmå duggdråper som funkler i tidlig morgenlys. De strekker seg mot solens varme stråler. Duggdråpene på mandelblomstene blir som diamanter, som små himmelmirakler.
Like fint kan det være å se hvordan årets første anemoner lukker seg for å beskytte seg mot vinterregnet. De knallrøde blomstene krøller seg sammen, blomsterblad for blomsterblad der nede i det grønne gresset. De står der med bøyde hoder, som om de takker Skaperen for livgivende væte.
Noen som løper fort og hopper på en naturstein for å få litt oversikt er sinaihønene (Ammoperdix heyi). Dens kakling minner nesten litt på rypa, som selve fuglen også. Den er sikkert spiselig selv om ingen byr på sinaihøne. I Korsets dal er den et meget trivelig innslag. Senere på året kommer det også andre fugler.
Det hadde nok vært en stor lykke for en ku eller sau å fått gresse i det grønne gresset nå. Men det er ikke andre husdyr enn hunder med sine eiere og en og annen ulykkelig katt som ikke har et varmt hus å komme til.
Vandrer man i Korsets dal en sen måneskinnsnatt, kan man støte på sjakaler. De er litt mindre enn en rev. Nattestid kan man høre dem hyle utover byen. Ingen vet hva de sier. Sjakalene er nysgjerrige, og støter man på dem nattestid, kan de bli stående og stirre på deg. Er man skeptisk til sjakaler i nattemørket, kan man jo ha en stein i hver hånd. Men det blir neppe bruk for dem.
De senere år er naturstien byttet ut med sykkelsti i asfalt og vakre steinheller for gående. Den fortsetter inn i Sacher-parken, og man kan legge kursen innom Rosehagen foran Knesset. Det blir en fin tur uansett årstid og noe for enhver smak for folk som søker en rask naturopplevelse av skaperverket i en urban by som Jerusalem.
Det er blitt mange jerusalemitter som benytter parkene. Dette har nok også ført til at sjakalene er blitt litt sjeldnere. Det samme gjelder hulepinnsvinet med sine store pigger som plutselig stikker av når det blir overrasket av et menneske.
Rådyrenes tid i byparkene er snart forbi. For Jerusalem er i ferd med å bli en tett sammenføyd by slik det står i Salme 122, 3:
«Jerusalem, du velbygde. Du er lik en by som er tett sammenføyd».
