Av Olav Berg Lyngmo
(KOMMENTAR): For om lag 50 år siden fikk noen av de eldre samisktalende i Ofoten og Sør-Troms oppleve de første samisk-norske gudstjenester i nærområdet. Den gamle norske og den samiske 1920-liturgien er bygget opp på samme måte, og kan forrettes parallelt der det er behov. Slik gjøres det fortsatt i Kautokeino! Nevnte gudstjenester i Ofoten var først og fremst beregnet på tilflyttede reindriftsutøvere fra Finnmark. Den gang hadde fornorskningsprosessen allerede ødelagt morsmålet for de aller fleste fastboende samer i Ofoten-området.
Jeg kjenner i dag bare to personer i Bjerkvik som har tatt vare på språket hjemmefra. Den yngste av dem, knapt 70 år, hadde samisk som dagligspråk i oppveksten sammen med sin mor og mormor. Da fornorskningsprosessen var på sitt verste, valgte mange foreldre å snakke en dårlig norsk hjemme med sine barn. Det dårlige norske språket preget mange av barna hele livet. Foreldrene snakket mest samisk seg imellom, for at barna ikke skulle forstå. Slik ble det samiske språket «avlivet» utenfor de samiske kjerneområder. På slutten av 1960-tallet og begynnelsen av 70-årene var jeg sommerstid landpostbud i Vassdalen, og fikk der god kontakt med folket. De eldste snakket samisk med mye innblanding av norske ord. Det kunne derfor være lett for norsktalende å få med seg sammenhengen. Litt etter litt gikk restene av samisk språk i graven med de gamle!
Som liten husker jeg en eldre samisktalende kvinne (Elen Andersen 1878–1970) som brukte å besøke oss. Jeg ble fascinert av hennes språk og klesdrakt. Hun gikk i den samekofta (gákti) som nå igjen er i bruk av noen i Ofoten og Sør-Troms og over grensen på svensk side. Hun hadde i yngre år vært gjeter hos min oldefar (1849–1935).
Det var prost Asbjørn Flokkmann (1908–1992) i Lyngen som først så det som sin oppgave å besøke utflyttede reindriftsutøvere fra Finnmark, bosatt i Ofoten-området. Også domprost Erik Schytte-Blix (1921–1984) fra Tromsø hadde slike gudstjenestebesøk. Det ble etter hvert holdt gudstjenester i Kjeldebotn, Kvitfors, Bjerkvik og noen andre steder. Flokkmann brukte å si det slik: «Samisk språk er ikke lært over natten!»
