Av Vidar Norberg
(SPISS): Et av de store tegn som vitner om at det går mot en bortrykkelse av den troende menighet, Antikristens komme og tusenårsriket for Israel, er at jødene etter 2000 års vandring i utlendighet nå kommer hjem. Jesus sier at man skal se på fikentreet (Israel), og forteller at så snart dere ser det springer ut, da vet dere selv at sommeren er nær. Og i dag springer fikentreet, staten Israel ut (Luk. 21, 29–31). Gud har nå i 2000 år tatt seg ut en menighet av hedninger for sitt navn. Deretter vender Han tilbake for å bygge opp igjen Davids falne hytte, Israel. Begge deler ser man skje som det er sagt, i dag (Ap.gj. 15, 14–17).
Kristen sionisme er å ta disse profetier på allvor. Det betyr at man ikke tier om disse store endetidsbegivenheter, men at man følger profeten Jesajas oppfordring i kapittel 62 når han sier: «For Sions skyld vil jeg ikke tie …». Bibelen går så langt som å si «Dra inn gjennom portene, rydd veien for folket! […] Si til Sions datter: Se, din frelse kommer …».
Nå er det noen som innvender at denne bibelske oppfyllelse av profetiene og marsjordre ikke passer inn fordi det akkurat nå bor noen millioner arabere i Løfteslandet. Men Gud sier at det jødiske folk har fått landet fra Egyptens bekk til floden Frat (1. Mos 15–18). Dette er Løfteslandet.
Karmels grunnlegger Per Faye-Hansen skrev at «… staten Israel er av Gud og alle som forsøker å hindre eller innskrenke den, er – bevisst eller ubevisst – i Satans tjeneste. Kampen og propagandaen mot sionismen er Satans siste forsøk på å hindre forberedelsen av Jesus Messias’ gjenkomst til Israel for å opprette Guds rike på jorden med Jerusalem som sentrum …».
Når biskopene i oktober sendte ut et «hyrdebrev» mot kristensionister, mot Israel og Bibelens landløfter, så vet man nå hvem de taler for. Det er ikke Abrahams, Isaks og Jakobs Gud eller Jesus.
Om Jesus hadde vært fysisk på jorden i dag, hadde Han ikke sluppet inn i sin gamle fødeby Betlehem fordi Han er jøde. Det er forbudt for jøder å gå der fordi de kan bli lynsjet og drept av palestina-arabere. Der er det jøderent, noe Hitler ville jublet for.
Biskopenes utspill mot kristen
sionisme og Israel kom før juleforberedelsene. Det har hendt før at kirker og prester har hisset opp folk mot jødene ved høytid og messe. Det fortelles om presten som mente deportasjonen var som fortjent siden de ikke tok imot Jesus, eller presten som ikke ville ha jødegutten da nazistene kom, eller presten som visste, men ikke gjorde noe.
Biskopene tror vel heller ikke bokstavelig på det Jesus sier. Men den som tror på Ordet, skal være i full forvisning om, at like sikkert som Jesus-barnet ble født i Betlehem, like så sikkert skal Han komme tilbake som konge i Jerusalem. Da blir det ikke plass til en PLO-stat etter «folkeretten» som biskopene og kirker, dels med antisemittiske holdninger, i Midt-Østen arbeider for.
Per Faye-Hansen påpekte at Herren har bevart sitt folk på underfullt vis gjennom antisemittismens sviende luer og assimilasjonens dype vann. Israel er ikke forkastet, og jødefolket skal bevares som folk så lenge naturens lover virker (Jer. 31, 35–37).
Så vet man også at en gang skal det bli en ryddet vei fra Egypt til Assyria. «På den tid skal Israel være den tredje med Egypt og med Assyria, en velsignelse midt på jorden, fordi Herren, hærskarenes Gud, har velsignet det og sagt: Velsignet være mitt folk Egypt og mine henders verk Assyria og min arv Israel!» (Jesaja 19, 21–25)
Dette oppnår ikke biskopene med å vende seg mot det jødiske folk i Eretz Israel som Herren selv verner (Salme 83, 4).
Å være en kristen sionist er å glede seg over at profetiene oppfylles nøyaktig som det er sagt. Det skal man forkynne og arbeide for. La oss takke for jøden Jesus som ble født i Betlehem og kom her ned med frelsens fred.