I sitt innlegg Netthandelen tar seg ikke søndagsfri i Altaposten skriver Jo Inge Hesjevik, fylkestingsrepresentant for Troms og Finnmark Høyre og Beate Bø Nilsen, gruppeleder for Nordland Høyres fylkestingsgruppe om et ideologisk standpunkt som er tilbakevist til og med av bedriftenes egne interesseorganisasjoner. Det er mange misforståelser rundt spørsmålet om søndagsarbeid. Vi tar her tak i noen av de vanligste.
Det er bare å ansette studenter. Det er ikke realistisk å tro at man kan fylle bemanningsbehovet til for eksempel Jekta i Tromsø med studenter. Mange faghandlere er avhengig av å ha faglærte medarbeidere på jobb for å betjene kundene. Erfaring og kompetanse kommer ikke over natta og arbeidsgiver kan derfor ikke bare sette en student til å gjøre jobben. Det har for øvrig blitt et problem at færre studenter fullfører studiene på normert tid. Det bør tilrettelegges bedre økonomisk og praktisk slik at studenter kan bruke tiden på å studere, og ikke være avhengig av jobbing på ubekvemme tider.
Det vil bli frivillig å ha åpent på søndag. Dette er en sannhet med store modifikasjoner. Butikkeierne selv påpeker at lovendringen vil føre til en kjedereaksjon der konkurransehensyn vil tvinge omkringliggende butikker til å følge etter hvis én butikk har søndagsåpent. I kjøpesentrene er leietakerne pålagt å følge senterets åpningstider. De kan dermed ikke velge å holde stengt på søndag hvis senterledelsen har bestemt at det skal være åpent.
For de fleste vil det være frivillig å jobbe på søndag. Har man jobbet i butikk, vet man at det finnes vaktlister som skal gå opp. Dette innebærer en fordeling av vakter der faste ansatte også må regne med å bli satt opp på ugunstige tider. Det er naivt å tro at dette ikke også vil gjelde søndagsarbeid.
Man får tillegg for å jobbe på søndag. Det er ingen automatikk i at det utbetales ekstra lønn i forbindelse med søndagsarbeid. Såkalt ubekvemstillegg reguleres gjennom tariffavtaler, ikke lovverk. For ansatte i bedrifter som ikke er tariffbundne, vil lønna på søndag kunne bli som på alle andre dager.
Omsetningen vil øke med en ekstra handledag. En ekstra handledag i uka betyr ikke at folk får mer penger å handle for. Omsetningen vil derimot fordeles på en ekstra dag. Bransjen selv påpeker at det snarere vil bli dyrere da en ekstra handledag logisk nok innebærer økte lønns- og driftsutgifter. De spår dessuten dyrere varer som en mulig konsekvens av de økte kostnadene. Erfaringer fra Danmark viser at cirka dobbelt så mange småbutikker har gått konkurs etter at man innførte søndagsåpent som en frivillig ordning.
Butikkansatte kan jo bare ta fri en annen dag. Søndagen har en egenverdi. Fordi de fleste andre har fri, kan man planlegge den sammen med andre. Det er fint for foreldre å ha fri sammen med barna, disse har jo ikke fri på for eksempel en onsdag. Det er utvilsomt en fordel for barnefamilier at fridagene følger skolen.
Brannvesen, politi, helsevesen osv. må jo jobbe på søndager. Disse utfører nødvendige samfunnsoppgaver som ivaretar liv og helse. En rekke meningsmålinger viser at befolkningen er godt fornøyd med det tilbudet vi har i dag, og at folk er opptatt av andre ting enn økt tilgjengelighet og åpne butikker. Det er ikke et mål i seg selv at så mange som mulig må jobbe søndag.
Forslaget gjelder bare dagligvarebutikkene. Nei, forslaget gjelder allmenn søndagsåpning og det gjelder samtlige butikker. Det betyr også eksempelvis åpne kjøpesentre. Dette vil dessuten også påvirke tilstøtende næringer, som frisører, transport, renhold, vektere, kollektivtrafikk, bakere, lagerarbeidere m.fl.
En nylig rapport fra Fafo viser at 245.000 av de 367 000 som jobber innenfor varehandelen vil måtte belage seg på å jobbe søndager. Dette betyr i realiteten mer enn en dobling av antall ansatte i Norge som må forholde seg til søndag som arbeidsdag. Når så mange yrkesgrupper har søndag som en alminnelig arbeidsdag, vil naturlig nok også behovet for søndagsåpne barnehager melde seg.
Dette er i stor grad et verdivalg og handler om hva slags samfunn vi ønsker å leve i. Vi må ta vare på søndagsfølelsen – en dag i uken som er annerledes, slik den er for de fleste av oss i dag. Er den først borte, får vi den aldri tilbake.
Thomas Grønnli Pettersen, LO Troms og Finnmark
Henning Bråthen, leder LO Sør-Varanger
Torbjørn Brox Webber, Fagforbundet Sør-Varanger
Raymond Alstad, Handel og kontor Finnmark
Espen Amundsen, Handel og kontor Finnmark
Artikkelen er sakset fra Altaposten uten forespørsel