Av Vidar Norberg
(NYTT – 10.12.2020): Israels president Reuven Rivlin hadde fått «hanukka-lysestaken» på plass til feiringen av den jødiske haukkafesten som startet torsdag den 10. desember.
Statsminister Benjamin Netanyahu var til stede da USAs ambassadør David Friedman i Israel tente det første hanukkalyset ved Vestmuren i Jerusalem.
Torsdag kveld var lysene tent og satt i vinduene i religiøse hjem. Noen satte dem på muren utenfor blokken eller ved porten. Det regnes som et vitnesbyrd om at man vil følge Gud, som de gamle makkabeerne som nektet å gå over til hellenistisk flerguderi.
Hanukka feires til minne om at jødene gjeninnviet templet i Jerusalem i år 164. f.Kr., etter at Jerusalem var frigjort fra den hellenistiske herskeren Antiokus Epifanes.
Etter at templet var frigjort, ville jødene tenne den sjuarmede menoralysestaken. Men de fant bare kosher olje for én dag. Det tar åtte dager å lage ny olje. Men de bestemte seg likevel for å tenne menoraen. Da skjedde det et mirakel. Oljen for én dag brant i åtte dager. Dette underet minnes jødene den dag i dag når lysestake tennes. Festen varer i åtte dager. Hver dag tennes et nytt lys.
Hanukkia-lysestaken har ni armer. Et av lysene er plassert litt høyere enn de andre åtte lysene. Ilden tar man fra det høyeste lyset og tenner de andre lysene med. Derfor kalles dette lyset for shamesh eller tjeneren.
Siden det er et oljeunder som i dag er mest kjent, spiser man mat som er laget av olje. Det mest populære er sufganiot. Det er e slags berlinerbolle. Inni er det for eksempel syltetøy eller sjokolade. Latkes, eller raspede poteter som er stekt i olje, er også populært. Ettersom også Israel er rammet av koronapandemien, er det ventet at det ikke blir de store sammenkomster som er vanlig under lysfesten.
Det var også et annet under. Antiokus Epifanes sendte store styrker til Jødeland for å tukte jødene og å få dem til å gå over til flerguderi. Men gang på gang ble hans hær slått, og til slutt ble han selv myrdet. Dette var det militære underet, som vanligvis har vært mest fremtredende under kriger.
Tempelvielsens fest er ikke nevnt i Det gamle testamentet, men den er nevnt i Johannes’ evangelium 10, 22–23: «Men det var tempelvielsens fest. Det var vinter. Jesus gikk omkring i templet, i Salomos søylegang.»
I kristen tanke er Antiokus Epifanes også regnet som et bilde på Antikristen.
