Av Vidar Norberg og Heljä Norberg (tolk)
Gud og kristentro fikk æren da Finland feiret sin 103. selvstendighetsdag søndag 6. desember 2020. Hovedtaler på programmet hos De førstefødte læstadianerne i Lahti (Esikoiset Ry Lahti) var riksdagsmedlem og tidligere innenriksminister Päivi Räsänen.
–Vi må være takknemlig til Gud for vårt fedreland, til fedre og mødre som har forsvart landet, sa Räsänen.
Hun fremholdt at finnene må være takknemlige for den kristne tro. Reformatorene som fulgte i kjølvannet av Luther, forsto at folk trengte å høre Guds ord på sitt eget språk. Det førte til et selvstendig Finland og at selvstendigheten ble bevart. Videre mente Räsänen at kirke og kristne organisasjoner har ført til stabilitet i Finland.
–Men verden er nå inne i en brytningstid. Finnene blir fremmed for Guds ord. Da jeg var barn, gikk nesten alle på søndagsskole. I skolene begynte vi med bønn og salme. I dag er søndagsskolene døde. De brukes bare av de én til to prosentene som søker til gudstjenester. En meningsmåling viste at bare fire prosent av kvinnene under 35 år er troende, sa Räsänen.
Hun fortalte en episode fra sin egen oppvekst nær et fengsel hvor far arbeidet. En dag stanset femåringen en fengselsbetjent og spurte om han elsket Jesus. Han kontaktet moren og spurte om datteren kanskje burde tas ut av søndagsskolen. Men moren fulgte ikke den oppfordringen.
–Jeg husker det ikke selv, men det er blitt meg fortalt.
Päivi Räsänen påpekte også at under koronapandemien er det ikke vanlige kristne møter og forsamlinger. Hun fryktet at det kan føre til at folk blir enda mer fremmed for det Guds ord sier.
–Dersom man spør mennesker på gaten om hva som er det sentrale i kristendommen, vil mange svare nestekjærlighet. Men det har også andre religioner. Men kristendommens hovedbudskap er Jesu forsoningsdød, lov og evangelium.
–Om du for 25 år siden hadde spurt hvor mange kjønn er det, da ville folk holdt deg for dum, sa Räsänen.
Under denne brytningstiden er det mennesker som ikke tør bruke sin ytringsfrihet. Räsänen viste til Paulus som sto opp og sa at han var romersk borger og krevde sin rett etter at de ville hudstryke ham.
–Vi har rett etter grunnloven til å si at Bibelen er Guds ord. Man har loven på si side når man vil si at man er enig med Bibelen, sa Räsänen.
Hun etterforskes etter pålegg fra riksadvokat Raija Toiviainen for tre uttalelser fordi hun har sitert Bibelen mot homofili. Ytterligere to saker er nå til vurdering. Flere har antydet at det er en forfølgelse av den tidligere innenriksministeren fra Kristdemokratene (Kd). Under denne kampen har hun vist til en amerikansk forfatter som påpeker at vår kultur holder på å falle.
–I denne tid må kristne bygge samfunn, oppfordret Räsänen.
Hun fortalte en episode fra Riksdagen i Finland. Plutselig for hun under bordet i rommet. Folk så og lurte på hvor ble det av henne. Det viste seg at den ene foten på stolen var råtten og gav etter.
–Det er avgjørende hvilken grunn du bygger livet på, sa Räsänen.
Hun viste til bibelfortellingen om den som bygget sitt hus på sandgrunn, og den som bygget på stengrunn. Når flommen kom, var det huset på stengrunn som ble stående. (Luk. 6, 47–49 og Matt. 7, 24–25)
–Når solen skinner, er alt ok. Men når mostand kommer, må man ha solid grunn i liv og samfunn. Den grunnen er Jesus, slo Räsänen fast som oppfordret folk til å se det sentrale i Bibelen som er Jesu kjærlighet, død og oppstandelse. Jesus har forsonet menneskets synder, og Han lever.
–Vi må ikke skamme oss over Guds ord.
Forbønn i krig og fred
Forbønn i krig og fred har vært viktig i Finlands nasjonale historie. Dette var også et tema som Räsänen tok opp i sin tale da hun snakket om den finske nasjonens offer for landet.
–Det fortelles om bønnens makt i skjebnestunder.
Under vinterkrigen i 1939 presset Stalins Røde hær fra det tidligere Sovjetunionen hardt på Finlands linjer og forsvar. Det så mørkt ut for finnene.
–Da gikk presidentens frue Kaisa Kallio ut i radioen og oppfordret folk til å be for Finland. Folk ba på sine knær til Gud i sine hjem og på butikkene hvor de kom for å høre radio. Da stilnet våpnene, sa Räsänen.
Den 18. desember 1939 sto slaget om Pelkosenniemi nær Kemijärvi i Nord-Finland. Det var mildvær og vått. Men etter ropene til Gud sank temperaturen til minus 40 grader, og fiendens køretøyer kunne ikke operere. De sovjetiske våpen stilnet av. Den dag i dag står der et minnesmerke med følgende innskrift: «Her hjalp Herren».
Samme dag skjedde det noe ekstraordinært mellom Savukoski og Saija. Den sovjetiske lederen for styrkene fra Den røde armé i området hadde trolig gitt beskjed om at dersom han tutet i bilhornet, betød det full tilbaketrekning. Et skudd traff en russisk sjåfør i hodet. Han falt og ble liggende over bilhornet som satte i gang med tilbaketrekningssignalet. Russerne ble forvirret. Tropper foran og bak og vendte sine våpen mot hverandre. Det var 20.000 russiske soldater mot rundt 1.500 finske soldater. Sovjetunionens mål under operasjonen var å dele Finland i to.
–Daniel forteller hva som skjer i verden når noen ber. Bønn er ikke bare for psyken. Det er engler som går ut og gjør ting, sa riksdagskvinnen.
Ettersom det var en festtale ved Finlands 103. selvstendighetsdag, fortalte Räsänen flere barndomsminner. Et av dem var en busstur vinterstid. Det ble en fryktelig snøstorm, og bussen sto bom fast på veien. Snødekket vokste oppover bussen. Hun tenkte på dem som var hjemme og sov, mens hun satt redd på bussen.
–Men plutselig banket det på bussdøren. Det var en mann med snø på seg og røde kinn av frost. Det var far som hadde tatt på seg skiene og var gått ut i stormen for å se etter sin datter. Han hadde med seg varm sjokolade på termos og gode brødskiver. Som det gledet meg. Han forklarte at i morgen kommer det menn for å måke opp bussen eller en Caterpillar om nødvendig. Så gikk han hjem igjen på ski i uværet. På morgenen kom bygdas menn og gravde frem bussen. På mange måter sitter vi også fast i stormen i dag. Men Gud elsker oss. Han vil komme og hente oss …
Räsänen sa at det ikke er noen som har bedt om å få leve i en tid med korona og vanskeligheter. Men så viste hun til dronning Ester som fikk beskjed i en vanskelig tid, om at det nettopp var derfor hun hadde fått dronningmyndighet. Räsänen antydet at de kristne i denne tid har fått myndighet som dronning Ester (Esters bok 4, 14).
Hun oppfordret folk til å be!
–Etter krigen var det mange fra fronten som glemte sitt løfte om å følge Jesus
–Finlands president Kyösti Kallio oppfordret under vinterkrigen (1939–1940) folket til å lese Bibelen. Der er det budskap og støtte, fortalte Sakari Siltala da De førstefødte læstadianerne i Lahti (Esikoiset Ry Lahti) innbød til videooverført feiring av Finlands 103. selvstendighetsdag.
Esa Kantoluoto sa at kun fåtall mennesker var i salen. Det var forsangerne som ledet salmesangen, talerne og de som laget videoen. Det var bønn til Gud om at Han må være Gud for hele Finland.
Koronapandemien gjorde at den tradisjonelle festen på Slottet i Helsingfors var avlyst. Dermed fikk rikskringkastingen Yle litt konkurranse fra læstadianerne som hadde sitt eget kristne program for å feire Finlands selvstendighet.
–Jeg ønsker dere en god fest. Alle finlendere har i dag fest, og de fortjener en fest. Vi har kjempet for verdiene. Marskalk Carl Gustaf Emil Mannerheim sa da han tok oppgaven med å lede Finland i krigen, at når fiende angriper oss er det vår plikt å gå inntil døden. Det er en kamp for hjem, religion og fedreland, sa Siltala.
Han sa at finnene gikk i Herren Sebaots navn. De gikk inn i krigen som David mot Goliat. Finnene sang Luthers salme «Vår Gud Han er så fast en borg». Vi kjempet for familie og hjem. 100.000 finner stupte. Et dobbelt antall ble skadet.
–Men etter krigen var det mange på fronten som glemte sitt løfte om å følge Jesus, sa Siltala.
Han oppfordret folk til å ha nød for hverandre i en tid hvor selvopptatthet har rammet Finland. Han nevnte at Bibelen blir overhørt, og at det ikke er respekt for livet (abort). Siltala sa at det er mange som er borte fra troen.
–Vi har åndelige våpen, og vi skal ta Guds fulle rustning på. Vi har ikke krig mot mennesker, men mot ondskapens åndehær. Vi må holde frem Guds ord når ondskapen vokser. Vi må tale blodets evangelium, sa Siltala.
Krigsminner
Vinterkrigen og fortsettelseskrigen lever fortsatt friskt i minne i Finland, selv om mange av krigsveteranene nå er døde. Den siste av Mannerheims ridderne, Tuomas Gerdt, ble i november begravd med militær orden og tale av president Sauli Niinistö til stede. Presidenten er øverste leder for Forsvaret i Finland.
I Den førstefødte læstadianske forsamling i Lahti ble det lest opp flere øyenvitneskildringer fra krigens dager. Finland mistet et stort landområde som kalles for Karelen. Det ble fortalt om en mor med seks barn som flyktet med bilen. Finnene måtte dele opp jordene og gi til karelske flyktninger land etter krigen.
–En kveld så barna i Karelen kampen mellom finske og russiske fly. De større barna tok laken over seg og gikk til et islagt vann for å se. Ute var det minus 30–40 grader og masse snø. Folk fant frossen kål, og det smakte godt i krigstiden.
Det ble også fortalt om julaften i den tidligere finske byen Viborg. Folk fryktet bombefly, men kanonene spilte opp på julaften. Folk tenkte på sine hjem og dem på fronten. Ingen kunne tenne lys på gravene. Fienden rev i stykker alle drømmene, men folket trodde på fremtiden.
En bestemors opptegnelser handlet om lyden fra bombeflyene, om sirenene og flyenes profil mot himmelen. Mødre og soldater skyndte seg ut fra sentrum.
Så var det historien om den unge mannen på fronten som skrev til sin kjære at han har fått to ukers ferie fra fronten. Han ble skutt og kom aldri.
De førstefødte læstadianerne sang i tillegg til salmene også «Veteranens kveldsrop» (Veteraanin iltahuuto). Det er en av Finlands kjente sanger.
Det er tradisjon i Finland å sette to lys i vunduene fra klokken 18.00 til 21.00 på selvstendighetsdagen. Skikken stammer fra 1914. Den skulle vise de finske jegerne at det var trygt å ta inn i huset.
Finland ble selvstendig i 1917.
