Av Olav Berg Lyngmo
(KOMMENTAR): I april 1995 erklærte tre biskoper i Dnk (Steinholt, Osberg og Köhn) at de ville arbeide for likekjønnede «ekteskap», også i norske prestegårder. I 2020 vet vi at denne surdeigen har overtatt hele Den norske kirke, Samisk kirkeråd og sympatisører langt inn i kristne foreninger.
Etter menighetsrådsvalget i 1997, fikk Kautokeino menighetsråd et sterkt konservativt læstadiansk preget menighetsråd. Rådet brøt med Ola Steinholt på sitt første møte i januar 1998, og valgte å følge Apgj. 5,29, ikke Rom. 13. Og nå i 2020 la mange merke til at Jon Teigen, nyvalgt leder i Norges Samemisjon (NSM), ønsker å frigjøre NSM fra læstadianismen! Dette var et meget dårlig signal! Tilliten til ham er nok mye svekket allerede før han besøker Sápmi. En liberal NSM høster ingen velsignelse.
Et slikt brudd som skjedde mellom Kautokeino menighetsråd og den liberale biskopen, hadde aldri tidligere skjedd i norsk kirkehistorie. Biskop Steinholt fant ikke lovhjemmel for å fjerne menighetsrådet, da han krevde nytt menighetsrådsvalg! Menighetsrådet fikk stor støtte fra to grupper innen Dnk. Støtten kom fra Den indre Sjømannsmisjon (DISM) med dens generalsekretær Axel Remme, og Elvebakken læstadianske forsamling i Alta. Kom det tilsvarende støtteerklæring den gang fra lederskapet i NSM?
De predikanter i NSM som da markerte Bibeltroskapen var bl.a. Gunnar Brustad og Arthur Olsen. Jeg husker godt fra den tiden vi bodde i Kautokeino, at læstadianske kretser lurte på hvor NSMs lederskap sto i åndskampen? De siste årene har ingen vært i tvil om NSMs teologiske ståsted, med Roald Gundersen og Odd Eivind Høyvik i første rekke. Dette er kommet klart frem i forbindelse med spørsmål om utlån av NSM sine gudshus til liberale prester, i Áisaroaive og Láhpoluoppal.
DISM har solgt alle sine eiendommer i Finnmark. Så vidt jeg vet har også NSM solgt alt av bygninger, også i Kautokeino. Dette er forståelig. Avkristningen går meget raskt, og søndagsmenigheter blir stadig mindre. Noen steder er de borte. Pengegaver, offer og kollekter avtar i størrelse. Derfor er mange bedehus også i Finnmark låst for siste gang. Salg av eiendommer har skaffet penger for å lønne arbeidere en stund fremover. Hva skjer når disse pengene er oppbrukt? Mesteparten av misjonsarbeidet i Finnmark har vært båret økonomisk av kristenfolket sørpå.
Grunnlaget for en sammenslåing mellom NSM og Sarepta, er bibeltroskapen! Den er til stede. En falsk forkynnelse slik den fremstår i Dnk, fører ikke til oppvekkelse og omvendelse. I Dnk og Samisk Kirkeråd møter vi en forfalsket kristendom!
(Les Rom.1,26-28. 1Kor 5,1-6. 1Kor 6,9-11. 1Tim 1,9-10. Jud 1,7).
Dersom en slik falsk teologi skal få prege NSM, så er det bedre at den opphører!
Hvis NSM, – som den er i dag, eller sammenslått med Sarepta, fortsatt blir preget av bibeltroskap, er disse fortsatt velkomne til å bruke bedehuskirken/Kvitkirka i Kautokeino. Der er også sokneprest Bjarne Gustad velkommen, men bygningen vil bli stengt for de prester som biskop Olav Øygard sender til Kautokeino.
For en stund siden så jeg et bilde fra en ordinasjon ved den liberale biskop Atle Sommerfeldt. På bildet var også generalsekretæren for Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM), samt to kvinnelige prester. Dermed er det ikke aktuelt å slå sammen NSM og NLM. Bildet forteller litt om NLM.
En kommentar til slutt! Slagverk og orkester som bindemiddel i kirke og bedehus, er fremmed og nytt for kristen samisk kultur og for NSM i Sápmi.