Av Vidar Norberg
Nordlys vil igjen være småfolks talerør. I forbindelse med tvangssammenslåingen av Finnmark og Troms fylker trodde man at de var blitt talefør for Monica Mæland og Erna Solberg i Høyre. Nordlys gjorde nesten alt de kunne for å overbevise folket om at Høyre-regjeringen hadde rett da de tvangssammenslo to fylker mot folkets vilje. Til og med blåste av folkeavstemningen i Finnmark.
Nå har politisk redaktør Skjalg Fjellheim sett at de tok feil, selv om det tok litt tid. Han skrev denne uken:
–Forsøket på å samle Troms og Finnmark i et fellesskap, har strandet. Skilsmissen blir dyr, men er nødvendig.
–Troms og Finnmark er et ulykkelig tvangsekteskap. Det er preget av mangel på tillit og mangel på kjærlighet. De to partene snakker ikke sammen. Storfylket vakler videre med doble funksjoner og meningsløst byråkrati. Det handler om å bevare husfreden før de to ektefellene går hver sin vei.
Det er fint at den politiske redaktøren har mot til å snu. Men stormen ble kanskje også for sterk. Nord-Norge trenger på mange måter et talerør for folket, ikke en avis for makten som sitter langt unna i Oslo og vil overføre nordnorske verdier sørover uten vederlag. Og Finnmark har av høyreregjeringen nærmest blitt behandlet som et reservat de kan skalte og valte med.
Erna Solberg er jo en hyggelig bergensdame. Men hun har også en arv med seg, som går langt tilbake i tid. I siste halvdel av 1500-tallet ble det kamp om fiskeressursene. Bergen ville ha monopol på finnmarkshandelen. Klagen fra Finnmark til kongen av Danmark i 1569 hjalp ikke. Bergen utvidet sine privilegier på 1600-tallet. Fra 1. januar 1680 fikk Bergen monopol. Finnmarksmonopolet var ikke noe enestående. Dette var merkantilismens tidsalder, og en av pillarene i merkantilismen var nettopp monopolsystemer. Alt måtte gå om Bergen. Når tidene var dårlig, brydde ikke Bergen seg særlig om å skaffe befolkningen i Finnmark nødvendige forsyninger og folket led. Fiskerne i Finnmark var ifølge bergenserne late.
Historien gjentar seg om enn i andre former. De rike robuste enheter får monopol og blir større. Ingen ilandføring av gass til Veidnes. Fisken tas av stortrålere og pakkes i Kina. Folk i vær og bygd blir tvunget til å fintrø til de er utarmet og tvinges til å flytte mens de egentlig ønsker å arbeide. De er ikke late.
Det er denne sentraliseringspolitikken som Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti har næret ved sine bryst. Det er sikkert noen som er glade for det og stemmer deretter. Hvert tilbud som regjeringen trekker tilbake, er som en spiker i kisten for Finnmark. Etter begravelsen kan man få en robust strøm av ressurser fra nord til sør, kanskje også til Mongstad. Man får håpe og be om en regjering som lar folket få gro og bo i hele kongeriket.
Det er viktig at Nordlys ikke stiller seg på gal side i denne kampen for liv og utkomme i Nord.