Av Olav Berg Lyngmo
(FOTO-MINNER): Biskop Arvid Nergård ble født i Lenvik i Troms i 1923. Etter eksamen cand.theol. ble han ordinert i Tromsø i 1953. Han fikk mange års erfaring fra prestetjenesten i Finnmark fra Sør-Varanger, Tana og Vadsø. I 1969 ble han sokneprest i Molde, og i 1979 ble han utnevnt til biskop i Nord-Hålogaland.
I Nordkapp hadde vi en gang besøk av biskop Nergård. Det var i forbindelse med Honningsvåg kirkes 100-årsjubileum i 1985. Vi fikk en meget god kontakt særlig etter at han søkte avskjed fra bispeembetet, før aldersgrensen i 1990. På sine turer som biskop kjørte han som oftest bil til Finnmark. Han hadde nesten alltid stopp hos oss i Kautokeino. Da hadde vi ferske gås- eller andeegg å by på. Det ble fine «visitaser». Vi hadde mye å snakke om. Kontakten mellom oss var god, fordi vi sto på samme teologiske kurs blant annet i de spørsmål som etter hvert kom til å rasere Den norske kirke. Han var sommervikar i Kautokeino i 1991 og 1993. I gjesteboken skrev han en gang fra 2.Tim.3,14f.: «Men bli du i det du har lært…». Nergård ble den siste bibeltro biskop i Nord-Hålogaland.
Like etter utnevnelsen hos Kongen i statsråd møtte jeg Nergård på den gamle Østbanestasjonen i Oslo. Han spurte om jeg ville kjøpe hans prestesamarie (den gamle sorte prestekjolen). I de dager hadde biskoper bispesamarie, litt finere enn den sorte som prester i Den norske kirke hadde. Derfor måtte Nergård bytte samarie.
– Takk, svarte jeg, og sa videre: Samarien min er sydd for en tid siden hos Savile Row, men jeg har en kjenning som mangler samarie.
Han kunne ikke få sydd en slik, fordi biskop Andreas Aarflot hadde gitt «stoppordre». Samarien skulle bort i Norge, ble det sagt.
Prester skulle ha den hvite alba, singulum og stola. – Det endte likevel med at min medstudent og cand.theol. kjøpte Nergårds prestesamarie. Da denne medstudent ikke ville be Fadervår på en ny og moderne måte, ble han nektet ordinasjon av biskop Andreas Aarflot i Oslo.
– På grunn av det kollegiale forhold, kunne heller ikke biskop Nergård ordinere nevnte teolog, i Nergårds tidligere prestekjole! Deretter reiste kandidaten til en av de siste bibeltro biskopene i Sverige. Der ble han ordinert. Senere deltok sistnevnte prest, i Nergårds samarie, sammen med Nergård og undertegnede med flere, i en kirkeinnvielse i Finnmark. Slik er den komiske episoden omkring Nergårds samarie.
I det samme tidsrom skjedde det at en teologisk kandidat fornektet jomfrufødselen, og dermed ble han nektet ordinasjon av biskop Håkon E. Andersen. Kandidaten ventet til liberalteologien hadde gjort «fremskritt» i bispekollegiet, da ble kandidaten ordinert. I ettertid har vedkommende proklamert at han kommer gjerne og vier to menn eller to kvinner.
Jeg spurte Nergård hvorfor han ikke kunne fortsette til fylte 70 år. Jeg forsto det slik at presset fra liberalteologien ble for hard. Sammen med Aslak Persen Bals fra Kautokeino besøkte vi Sofie og Arvid Nergård i Larvik et par måneder før han døde i 2006. Han kjente oss igjen, men kunne ikke snakke. Han gjorde tegn at vi skulle lese fra det samiske NT. Det ble 2.Tim.3,14f. Jeg tenker ofte på biskop Nergård og den støtten han var for meg i prestetjenesten.
