Av Vidar Norberg
Forsvarets Forum har en pussig historie om amerikanske marineinfanterister som skjærer hodet av levende kobraslanger og drikker blodet. Kanskje føler de at de trenger litt slangeblod for å høyne moralen. For nå trekkes amerikanske soldater fra land i Midt-Østen. Amerikansk utstyr sendes også ut av Norge. Det amerikanske lederskapet forfaller.
Miljøvernaktivistene kritiserer ikke bare USA, men også Norge som er ett av sju NATO-land som tillater bruk av levende dyr under trening.
Å drikke ferskt, stekt eller kokt blod er jo en egen avdeling i det gamle norske kostholdet. En jeger fra Andøya i Norland pleide å sette kniven på strupen av nyskutt kobbe og la det varme blodet renne ut i koppen. Det var kanskje en erstatning for varm sjokolade eller kaffe i vinterkulden.
Det fortelles i en eller annen bok om en fangstmann som var blitt rammet av skjørbuk som skyldtes mangel på C-vitamin, eller frukt og grønt. Han visste nok hva det var som var i ferd med å ta knekken på ham. Fangstmannen fikk karet seg ut og skutt en kobbe og drakk blodet. Ifølge fortellingen kviknet han til og overlevde vinteren i isødets fangsthytte.
Blodpølser med eller uten talg, rosiner og sukker var nok mer hverdagsmat før i tiden enn nå for tiden. Det handlet om å ta vare på alt i dyret. Men de fleste i den vestlige kultur får fremdeles mer blod i seg enn for eksempel jøder som slakter dyrene ved å «bløgge» dem. Idet hovedpulsåren skjæres over, mister dyret nesten umiddelbart bevisstheten. Blodet pumpes ut og kjøttet blir renere. De som er nøye på det, legger kjøttet i saltvann for å få ut alt blod.
I 1. Mosebok 9, 4 står det skrevet at du skal ikke spise blod fordi i det er livets sjel: «Bare kjøtt med dets sjel i, det vil si blodet, skal dere ikke ete.» I Det nye testamentet blir også hedninger (ikke-jøder) pålagt å holde seg unna blodmat: «Men vi skal skrive til dem at de skal avholde seg fra det som er smittet av avgudene, og fra hor og fra det som er kvalt og blod». (Ap.gj. 15, 20)
Det er lite trolig at de amerikanske eller andre soldater får noe større styrke, kampmoral eller mot av å drikke blod fra slanger, om historien er sann. Råhet fører ikke frem. Men den som kjemper for det gode, kan med Guds hjelp vinne en krig. For «Herren råder for krigen» står det i 1. Samuelsbok 17, 47.
