Av Willy Gryting
(OPPBYGGELSE): «Mine kjære, la oss elske hverandre! For kjærligheten er av Gud, og hver den som elsker, er født av Gud og kjenner Gud. Den som ikke elsker, kjenner ikke Gud, for Gud er kjærlighet. Ved dette ble Guds kjærlighet åpenbart iblant oss, at Gud har sendt sin enbårne Sønn til verden, for at vi skal leve ved Ham. I dette er kjærligheten, ikke at vi har elsket Gud, men at Han har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for våre synder.» 1. Joh, 4, 7–10
Kjærlighet er for mange blitt et annet ord for egoisme og nytelse. Guds kjærlighet – agape – møter vi i den kjærlighet som bare har sitt opphav hos Gud. Den er uselvisk, og gir uten å kreve igjen.
Det var denne kjærlighet som fylte og drev misjonshistoriens store menn. Men den samme kjærlighet er det som er født i alle Guds barn. Er den ikke det, er vi heller ikke Guds barn, sier Ordet.
Men alt nyfødt liv må ha næring for å vokse, ellers dør det. Da må vi spørre hverandre til slutt. Har Gudskjærligheten fått næring i ditt liv? Får den det hver dag sammen med Jesus, og ellers sammen med Hans venner ved nattverdbordet? Er den drivkraften i ditt liv?
