(MINNEORRD): Anne Berit Fjermedal Gali fra Nore i Numedal døde tirsdag den 13. oktober 2020 etter lang tids kreftsykdom. Hun bodde mange år i Israel og møtte mange mennesker som kom til det norske overnattingsstedet Beit Skandinavia i Haifa. I 1999 begynte Anne Berit å arbeide i Gravhagen i Jerusalem hvor hun guidet både på norsk og engelsk.
Anne Berit har også skrevet artikler for avisen Dagen. Da hun gikk på Fjellhaug bibelskole, hadde hun journalistikk som valgfag. Hun gikk Israel på kryss og tvers. Hun hadde store kunnskaper om landet og folket.
Anne Berit likte oppgaven med å guide og å fortelle om Israel. Hun fortalte om folkehøyskoleelever som fikk et helt nytt syn på Israel når de kom ned, og hun så det som sin oppgave å gi rett og god informasjon om landet og folket.
Sionisten fra Nore sa at Bibelens land ikke kan sammenlignes med noe annet reisemål. Det gir nærhet til de bibelske tekstene, og man får et nytt forhold til sin bibellesning. Som guide i Gordons Golgata fikk hun anledning til å fortelle om at dette kan være hagen til Josef av Arimatea, et mulig sted for Golgata og Jesu grav. Hun fortalte at hun hadde truffet mennesker som bryr seg lite om Bibelen, men når de kommer til Israel begynner de å tenke på at her gikk Jesus.
Anne Berit kunne også avsløre både propaganda og feilinformasjon om landet. Hun sa at det er viktig med kunnskap om historien, også før staten Israel ble opprettet. Og den som spurte den norske sionisten, fikk forklaringer. Hun var alltid beredt med sine vennlige og innsiktsfulle svar til alle mennesker.
Med innlevelse sa Anne Berit at det ikke er tvil om at jødene har bibelsk rett til landet. Hun fremholdt at Gud utvalgte det jødiske folk, og at Herren ga dem landet, og de har også en politisk rett til det.
Livet i Israel ga henne også muligheter til å grave i jorden. Hun var med på å grave frem bygninger fra egyptisk tid rundt 1500 til 1200 f.Kr. i Beit Shean. Anne Berit kjente godt til bibelhistorien til området fra 1. Samuel 31. Videre visste hun om jødisk bosetning og arkeologiske funn både på Golan og Hebron som viste jødisk bosetning langt tilbake i tid.
Det som kanskje var mest interessant, var Anne Berits syn på Bibelens profetier. Hun sa at man ser at de oppfylles i Israel. Herren skal samle jødene tilbake til Israel, og staten ble opprettet etter nesten 2000 års ikke-eksistens. Anne Berit sa det er trosstyrkende å være vitne til dette, og det viser at Gud ikke har trukket seg tilbake. Han er historiens Herre. Det betyr at alt skjer etter Hans vilje. Det betyr imidlertid ikke at alt som hender, er Hans ønske fordi det ennå er synd i verden.
–Jeg er overbevist om at Gud holder sin hånd over landet og folket. Herren våker over landet fra årets første til årets siste dag. Det har vi sett i tidligere kriger. Dersom ikke Gud hadde bevart jødefolket, hadde det aldri gått så bra, sa Anne Berit i et intervju med Dagens journalist i 1993.
Hennes hjem de seneste år var i Moshav Givat Jearim, med utsikt over fjell og vakre israelske skoger, med Middelhavet i det fjerne. Ikke ulikt naturen Norge. Det var et norsk hjem. På veggen var det bilder av hennes forfedre, malerier fra hjemmemiljøet i Norge. Hun hadde også sin klassiske norske boksamling der.
Anne Berit var håndarbeidslærer og arbeidet i Norge på Kvås folkehøgskole. Et av de viktigste hobbyrommene for henne var kanskje syrommet. Det var utsøkt håndarbeid der. Da KARMEL besøkte hennes hjem i februar i år, snakket hun om at det var så meget hun skulle sydd, lest, sett og gjort. Men hun visste at hun var alvorlig syk.
Blodprøvene i januar var ikke så bra som tidligere. Anne Berit kjente smertene og var ikke overrasket. I en e-post skrev hun: «Naken kom jeg fra min mors liv, og naken skal jeg vende tilbake. Herren gav, Herren tok, Herrens navn være lovet!» (Job 1, 21)
–Men en dag, kanskje veldig snart, skal vi alle forlate denne verden, og ingenting av dette kan vi ta med oss. Da er det bare en ting som teller, om jeg har det rett med Jesus. Og da gleder jeg meg til å få en ny kropp, fri for kreft og smerte!» skrev Anne Berit i mai.
Mange mennesker ba for Anne Berit. Det var også håp i stadig nye medisiner som israelerne stilte til disposisjon. De virket ikke, og det gikk fort nedover. I tankene var også valgets kval om hun skulle vende tilbake til Norge slik familien ønsket. Et par uker før hun døde, fikk hun følge av den norske guiden Elin Clausen Elkouby og Anne Berit kom hjem til barndomshjemmet på Nore i gamlelandet. Der fikk hun være sammen med familien i et par uker. Hun la seg til å sove og våknet ikke mer. Søstrene holdt henne i hånden da hun trakk sitt siste sukk. I bakgrunnen lød sangen «Kven kan seia ut den glede å få væra Kristi brud…»
«Slik er det med min lengsel og mitt håp at jeg ikke skal bli til skamme i noe, men at Kristus nå som alltid må bli æret ved mitt legeme i all frimodighet, enten det skjer ved liv eller ved død.» (Fil, 1, 20), skrev Anne Berit en gang.
En fin, kristen Israel-venn er gått hjem til Herren. Hun hadde en klippefast tro på Jesus, oppstandelsen og det evige liv.
Fred over Anne Berit Fjermedal Galis minne.
Vidar og Heljä Norberg
