I generasjoner drev folk med fiske og jordbruk i det lille samfunnet Valnes på Rolvsøy i Måsøy kommune. På slutten av 1960- og 1970-tallet kom fraflyttingen. I dag er det kun folk i sommerhusene.
Solfrid Elise Valnes Pedersen viser et av bildene fra sitt barndomsrike.
–Mitt barndomshjem er det grønne huset. Det med rødt tak er bestemorhuset og fjøsen. Vi hadde sauer og noen høner, godt og rikelig med både kjøtt, fisk og egg. Det var bare å springe til Kalven eller Rolvsøykalven for å få melk. Min mormor hadde ku, så det var intet problem, skriver Solfrid Elise Valnes Pedersen som vokste opp på Valnes.
Nå er det hennes søster som har overtatt huset.
Fire familier
–På Valnes bodde det fire familier. Nå er det bare feriehus der. Før i tiden var husene fulle av mennesker og alltid liv og røre. Det var fiske og jordbruk folk forsørget seg med, min far som sin far i generasjoner, skriver Solfrid Elise Valnes Pedersen.
Foreldrene het Agnethe og Agnar Johansen Valnes. Besteforeldrene var Elise og Fredrik Johansen.
–Vi hadde kai og buer ved sjøen. Det var veldig idyllisk, og der tilbrakte pappa masse av sin tid. Det var båter på havna og liv på kaia med lineegning og sløying av fisk. Vi hadde ikke fiskemottak på «Østsiden». Pappa og de andre fiskerne leverte fisk i Gammelvær på Ingøy. Jeg må si jeg lengter tilbake til denne tid.
Butikken
–Fra Valnes til butikk og skole er det rundt to kilometer. Ned til Gunnarnesodden må vi plusse på ca. en halv kilometer. Der la lokalbåten til, og varene til butikken ble losset i land.
–Jeg glemmer ikke reisen til Hammerfest som var en lang og tung reise. Båten anløp alle fjordene, og vi måtte ta natta til hjelp. Ingen klaget, det var bare sånn. Nå har vi heldigvis hurtigbåt. Den tar bare rundt 20–25 minutter fra Gunnarnes til Havøysund.
Fin tid
–Det var trygt og godt å vokse opp med både foreldre, besteforeldre, tanter og onkler. Vi var alle nært tilknyttet hverandre. Det er ikke mange igjen som lever, bare min mor og to av hennes fire brødre. Hennes søster døde i sommer. På min fars side er det bare en gammel tante igjen.
Rolvsøya ble delvis fraflyttet på slutten av 1960- og 1970-tallet. Det var noen familier som klamret seg fast og ikke ville flytte. Mine foreldre flyttet til Havøysund i 1974. Da var min gamle bestemor med på laget. Jeg var gift med Bjørnar Pedersen på den tiden, og vi flyttet fra Rolvsøy til Lofoten i 1976.
