Av Jørgen Høgetveit
I Stortinget vedtok man nylig – enstemmig – at det skulle settes ned en ekspertgruppe som skulle se på alle sider ved Barnevernets arbeid med sikte på «barnas beste» og rettssikkerheten. Dette ikke minst på grunn av de mange grusomme utredninger og rapporter og dommer fra Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) som foreligger. Det blir avgjørende viktig at folkene en plukker ut, er fra hele landet, har de rette menneskelige og kunnskapsmessige kvalifikasjoner – samt solid uavhengighet fra ideologiske og andre føringer. Skal folket feste tillit til deres arbeid, må det være folk som har dyp aksept ute i folket og folk av en slik kvalitet som man mønstret under andre verdenskrig da den totalitære ideologien ville ha tak i barn og ungdom.
I boken om «Pål Eiken, TUAN SVIK» siterer de biskopenes uttale til nazimaktene som da ville ha tak i barn og unge:
«Den som vil søke og tvinge barna ut av foreldrenes ansvarsområde og bryte hjemmets guddommelige rett, han vil med det samme tvinge foreldrene til den ytterste samvittighetshandling.» Noe tilsvarende finner vi i «Kirkens Grunn».
Her ser man hvordan norsk og bibelsk tenkning var overfor makter på den tid – en tenkning som både ut fra naturrett og bibelsk rett er den samme i dag.
Norsk barnevern-tenkning og praksis i dag er veket langt unna slik tankegang og praksis. Det ser man ikke minst av at Norge ligger på toppen av innmeldte saker til Menneskerettsdomstolen i Strasbourg. Der har vi nå tapt sju av ni saker, og en rekke saker ligger på vent. Uttalelsene – endog i Storkammeret – går sterkt imot Norges behandling – noen dommere med kraftig fordømmelse som i Loddensaken.
Et sentralt ankepunkt er at når man praktiserer AKUTTVEDTAK og barna fjernes fra hjemmene med makt – så skal man videre sørge for hyppige besøk med sikte på tilbakeføring av barnet til foreldrene så raskt som mulig. Norge praktiserer ofte det stikk motsatte. Man har saker hvor man tar barnet på klinikken ved fødsel og adopterer det bort. Dette og andre adskillelser foreldre – barn sier EMD klart strir mot § 8 og dømmer Norge – uten at Norge synes å ville rette seg etter det.
Etter hvert får Norge så mange dommer mot seg – at de må begynne å se på rettshåndhevelsen – fra lokalplan til Høyesterett og nå i Stortinget. Om dette blir mer en kosmetikk – noen en kan frykte – når en har fulgt en rekke av sakene lenge og sett hvilke forferdelige avgjørelser som er tatt, og konsekvenser de har fått. Det signaliserer i utgangspunktet en tenkning som minner mer og mer om den totalitære ideologi biskopene uttalte seg mot over. De aller fleste med totalitære tekning vil flytte makta fra folket til maktsentra – og da må en begynne med familien og barna. Det er vel kjent!
Vel, vi venter og ser hvordan det endelige MANDATET blir, bl.a. om det ikke bare fortsetter med «barnas beste» -– men forstår som EMD – at «barnas beste» har en vesentlig forankring og tilknytning til foreldrene og hjemmet. En vil også se hvor det bærer hen, når en ser hvem og hvorfra – både fagmiljøer og geografiske områder – ekspertene plukkes ut fra. Det vil nok bli fulgt med argusøyne av folket, foreldre, jurister og andre fagfolk. Og til slutt: Dette bør være et hurtigarbeidende utvalg – for mye galt har skjedd og fortsetter å skje med fjerning av fem barn per dag med ufattelige traumer og tragedier. Noen foreldre uttrykker at de heller ville bli fengslet enn fratatt sitt barn.