Av Vidar Norberg
(NYTT – 08.10.2020): –Vil du lese bønner med lulav, spør ortodokse jøder de få som våger seg ut i Jerusalems gater i disse koronatider.
En israeler i Ben Yehuda blir med. Han svinger buketten rett opp og ned, samt i himmelretningene og ber. Om man ikke er stø i bønnene, hjelper rabbineren til så man får bedt den rette bønn. Dette er litt av høytidsstemningen under løvhyttefesten i Jerusalem.
Lulav er betegnelsen på en festbukett som består en palmegren fra ørkenen, myrte fra fjellene og piletre fra vannrike steder. I tillegg har de en etrogfrukt fra slettelandet, og dermed er alle Israels landskaper representert. Etrog er gul søtsitron og kommer fra hadartreet, som er skjønnhetens tre i paradis. Med denne sammensatte buketten vifter de mot øst, sør, vest, nord, opp og ned for å proklamere at Gud er Herre overalt. Hver dag går jødene en gang rundt talerstolen i synagogen, og på den sjuende dag går de syv ganger rundt med buketten. På den siste dagen hoshana raba slår jødene løvet av de visne kvistene. Det er en stor festlighet som utøves med iver.
Det er Gud som har gitt jødefolket påbud om en festbukett. Det står skrevet i 3. Mosebok 23, 40:
«Den første dagen skal dere ta frukter av vakre trær, palmegrener og kvister av løvrike trær, og vidjer som vokser ved bekkene, og dere skal være glade for Herren, deres Guds åsyn i sju dager.»
På templets tid på den siste store dagen i løvhyttefesten, «hoshana raba» (det store hosianna) hentet prestene vann i Siloadammen, og ypperstepresten sprinklet det sammen med vin i skåler foran alteret med bønn om høstregn. Folket sang Hoshana-bønnen fra Hallel-salme 118, 25: «Å Herre frels!» (hosha’na betyr Herre, frels!).
