Av Vidar Norberg og Heljä Norberg (foto)
(NYTT – 06.10.2020): På morgenen kommer de religiøse jerusalemittene ut med lulav-buketten i en plastholder under armen. De er på vei til morgenbønn. Synagoger er stengt på grunn av koronapandemien. Mange holder bønn godt spredt utenfor sine hjem.
Den som spaserer i Jerusalems gater, går ikke bare forbi blokker og høyhus. Mange har satt opp sine løvhytter. Noen står på parkeringsplassene. Andre i hagen. Flere er tilpasset balkongene.
Ved en av løvhyttene står en far med kipa, bønnesjal og lulav-buketten som er laget av en palme, myrte og piletre. I tillegg har han søtsitronen etrog i hånden. Han vifter med den i alle himmelretninger mens han ber. Etter bønnen er han og den lille datteren ute og soper støv foran teltet ved blokka.
I en annen balkong sitter et eldre ektepar. De trenger neppe å gå på arbeid, om de har noe arbeid i disse koranatider. Ekteparet nyter sin morgenkaffe mens en fin norsk sommertemperastur etter hvert stiger til sommerhete.
I Jerusalems kanskje minste løvhytte er det bare plass til en person. Det er en ung kvinne som har satt den opp. Fire vegger av pinner. Kledd med det som minner om usydd kjoletøy, er hengt opp til vegger. Dessuten er det palmegener både på veggen og på taket. Hun har bønneboken med seg og ber.
De aller fleste løvhyttene er kjøpt i butikkene. Satt opp med «teltstenger» og kledd med tøy. På taket er det palmegrener. I disse tider har mange av løvhyttene innlagt elektrisk strøm ved hjelp av skjøteledninger. Det mangler ikke på komfort.
Når koronapandemien herjer, er det vanskelig å presse seg sammen i løvhyttene til de store sammenkomster. Det er faktisk forbudt å ha gjester i disse tider. Går man forbi løvhyttene på kveldene, ser det ut til at det ikke er så mye selskapeligheter som det pleier å være. Kanskje ikke så mye julepynt, glitter og stas heller.
En av dørene til en løvhytte med tynne brune finerplater sto åpne tidlig på morgenen. Der var det stoler, bord og lulav-bukett. På gulvet, eller parkeringsplassen, lå det en madrass. De som er ekstra religiøse, skal ikke bare oppholde seg mest mulig i løvhyttene, men også spise og sove der.
FAKTA OM LØVHYTTER OG LULAV
«Den femtende dagen i den sjuende måneden, når dere samler inn landets grøde, skal dere holde Herrens fest. Den skal vare sju dager. Den første dagen skal være hviledag, og den åttende dagen skal være hviledag. Den første dagen skal dere ta frukter av vakre trær, palmegrener og kvister av løvrike trær og vidjer som vokser ved bekkene, og dere skal være glade for Herrens, deres Guds åsyn i sju dager. Denne høytiden skal dere holde som en fest for Herren sju dager om året. Det skal være en evig lov for dere, fra slekt til slekt. I den sjuende måned skal dere holde denne høytiden…».(3. Mos. 23, 39–43)
Dette er innstiftelsesordene for løvsalenes høytid eller løvhyttefesten. På hebraisk kalles den for sukkot, et flertallsord av sukka, som betyr løvhytte. Det er den siste av de tre valfartsfester hvor jødefolket kom opp til templet for å ofre og stille seg frem for Gud. Løvhyttefesten har to bibelske tema. Den minner om ørkenvandringen og det var en jordbruksfest.
Da jødene vandret 40 år i ørkenen, bodde de i løvhytter. De var usle og svake, ute av stand til å beskytte sin eier, dersom ikke Herren holdt hete eller vind og nedbør borte. Lærdommen er at dersom ikke Herren vokter løvhytten, vokter vekteren forgjeves. I over 2000 år har Gud bevart jødene på deres historiske vandring gjennom korstog, pogromer og holocaust. De mange løvhyttene i Israel i dag vitner også om at Gud har bevart jødefolket.
Jødene viser stor iver når de bygger løvhytte. Den må ha minst tre vegger. De kan være av plast, tre eller tøy. Mange bruker stoff fordi det gjør hytten sval i varmen. Det viktigste på løvhytten er taket. Det kan lages av grener, og palmegrener er mest populært. Det skal ikke være tettere enn at man kan se stjernene og dermed minnes Guds omsorg under vandringen i ørkenen. Alle grener som brukes til tak, må være kuttet og ikke ha forbindelse med jorden.
For menn er det en mitzva (påbud) å sitte i løvhytten. Der spiser man, og de ivrigste sover der. Kvinner er ikke pålagt å sitte i løvhytten, siden de har viktigere ting å gjøre som å oppdra barn.
Det er vanlig å invitere gjester til løvhytten. Det sies at den som ikke inviterer fattige og enker, tenker bare på sin egen mage. Symbolsk inviteres også de sju patriarkene Abraham, Isak, Jakob, Josef, Moses, Aron og David. Selv på store dyre hoteller spiser mange mennesker frokost i løvhytten. Men i år er det ikke turister i Israel.
Under festen bruker man en festbukett som består av lulav, en palmegren fra ørkenen, myrte fra fjellene og piletre fra vannrike steder. I tillegg har de en etrogfrukt fra slettelandet, og dermed er alle Israels landskaper representert. Etrog er grønn eller gul som en sitron og kommer fra hadartreet, som er skjønnhetens tre. Med denne sammensatte buketten vifter de mot øst, sør, vest, nord, opp og ned for å proklamere at Gud er Herre overalt. Hver dag går jødene en gang rundt talerstolen i synagogen, og på den sjuende dag går de syv ganger rundt med buketten, akkurat som prestene gikk rundt alteret på templets tid.
