Av Vidar Norberg
(NYTT: Jerusalem 25.09.2020): Israels helligste dag er den store forsoningsdagen, yom kippur. Titusener går i synagogene. Selv ikke krig stanser gudstjenestene. Men i år stenges landet ned i to uker på grunn av faren for koronasmitte.
Fredag klokken 14 innførte Israel portforbud i hele landet for å bekjempe koronasmitten. Nå får folk bare gå en kilometer fra sitt hjem eller nødvendige ærender i matbutikker og apotek som holder åpent.
Det var stor debatt i Israel om portforbudet også skulle gjelde synagogene på yom kippur som starter søndag kveld ved solnedgang. Hus- og byggeminister Yaakov Litzman i Partiet for Tora og jødedom gikk av i protest mot portforbud på høstens høytider med rosha hashana (jødisk nyttår), yom kippur (den store forsoningsdagen), sukkot (løvhyttefesten) og simchat Tora (Mosebøkenes gledesfest). Arieh Deri fra Shas-partiet forlot et regjeringsmøte og undret seg på om han hadde mer å gjøre i regjeringen. Den religiøse motstanden mot å stenge ned synagogene på årets hellige dag var trolig tungen på vektskålen.
Nå får opp til 25 mennesker møtes i synagogene under forutsetning av at det er fire kvadratmeter rundt hver person. Dersom reglene ikke kan oppfylles, kan 20 mennesker samles til gudstjeneste utenfor synagogen, men de må stå to meter fra hverandre. Det er ikke mange samlet når man vet at i Jerusalems store synagoge i King George-gaten må man kjøpe billetter for å få god sitteplass. Der blir folk av og til bortvist fordi det knapt er ståplasser igjen. Men i jødedommen er yom kippur den viktigste dagen i året. Det er oppgjørets dag. Den dag har man gjort opp sin sak med Gud og mennesker og er renset fra synd. Til slutt blåses det et langt støt i shofaren. Det er noe alle vil ha med seg. Selv ikke koronaviruset klarte helt å stoppe denne jødiske tradisjon.
I enkelte hasidiske kretser er det også viktig at den troende jøde får møte sin rabbiner. Også i år er det en mulighet, selv om den er ytterst begrenset.
På yom kippur stenges flyplassen ned. Radio- og fjernsynssendingene stanser. Det nesten ingen andre kjøretøyer enn ambulanse og politi på veien. Dette er dagen hvor barna leker i gatene. Særlig de som har sykler av mange slag.
–På grunn av en sterk økning av sykdom har vi i dag bestemt at vi må sette inn nødvendige tiltak. Dette er ikke enkelt, men å redde liv kommer først. Vi er på høyden av en krig, koronaviruskrigen og dens pris er høy, i tillegg til menneskelige liv. Jeg er lei for å måtte si det, men dette er sannheten, sa statsminister Benjamin Netanyahu torsdag 24. september.
Fredag var det 215.273 personer som var smittet av koronavirus. 152.837 var blitt friske. 1.405 var døde. Det var 700 alvorlige smittesaker, skrev Times of Israel.
Folk som bryter portforbudet, kan vente seg en bot på tusen shekel.
TEOLOGI: Yom kippur i Bibelen
«Og Herren talte til Moses og sa: Men den tiende dagen i den samme sjuende måneden er det soningsdag. Da skal dere holde en hellig sammenkomst, og dere skal faste og ofre ildoffer til Herren. Den dag skal dere ikke gjøre noe arbeid, for det er soningsdag. Da skal det gjøres soning for dere, for Herrens deres Guds åsyn […]». (3. Mos. 23, 26–32)
Dette er innstiftelsesordene for den store forsoningsdagen, yom kippur. Det er årets helligste dag og har forrang dersom den faller på en sabbatsdag. Under yom kippur faster jødefolket i 25 timer, helt uten mat og drikke. Syke og barn trenger ikke å faste. Dette er en oppgjørets dag.
Synagogene er ofte helt fulle. Mange kommer for å høre høytidssalmen «Kol nidre» som betyr alle løfter. Bakgrunnen er at jødene under forfølgelser ofte ble tvunget til å komme med løfter som de ikke ville holde, for eksempel å avsverge sin tro. Derfor ber de også om tilgivelse for brutte løfter. Som på rosh hashana går jødene på kne for å be om tilgivelse for sine synder. Noen er kledt i hvite bomullskapper, et bilde på renhet.
På templets tid gikk ypperstepresten inn i det aller helligste til Guds nærvær og sprengte blod på nådestolen. To bukker ble utvalgt. Den ene ble slaktet til syndoffer, mens presten la folkets synder på den andre levende bukken og sendte den ut i ørkenen, derav navnet syndebukk. Den yppersteprestlige handling var nok til at hele folket kollektivt ble renset for synd i tro på Guds ord. Den yppersteprestlige forsoningstjeneste er nøye omtalt i 3. Mos. 16.
Det blir sagt at den yppersteprestlige tjeneste profetisk peker frem mot den dag da hele folket blir renset for synd, slik det står skrevet i Sak. 3, 9: «Og jeg tar dette landets misgjerning bort på én dag». I synagogen leses også Bibelens fortelling om Jonas, fordi den handler om folket i Ninive som omvendte seg og ble spart fra Guds straffedom.
Den yppersteprestlige handling er for den kristne et bilde på Jesu forsoningsverk på korset. I brevet til hebreerne 9, 11–15 tales det om den gamle pakts tempelgudstjeneste. Men her blir Jesus beskrevet som den endelige yppersteprest som ofret seg selv for mennesker. «Ikke med blod av bukker og kalver, men med sitt eget blod gikk Han inn i helligdommen én gang for alle, og fant en evig forløsning […] Derfor er Han mellommann for en ny pakt […]».
Paulus kjente også til den store fasten på yom kippur. I Apostlenes gjerninger 27, 9 står det skrevet: «Det var gått lang tid, og det var blitt farlig å ferdes på sjøen fordi det allerede var over fasten…».Dette betyr at det var høst, etter yom kippur.
Fra yom kippur telles det fem dager til løvhyttefesten.
