Av Erik Selle, leder i Partiet De Kristne
Mandag 21. september kl. 12.00 holdt regjeringen en pressekonferanse. Olje- og energiminister Tina Bru la frem et CO2-lagringsprosjekt til den ringe kostnad av 25 milliarder kroner. Innpakket i nasjonalhistorisk retorikk har prosjektet fått navnet «Langskip» etter vikingenes bravader, og oppsamlings prosjektet i Nordsjøen det romantiske navnet «Northern Lights».
Prosjektet ble presentert som et banebrytende gjennombrudd av dimensjoner i norsk industrihistorie. Regjeringen foreslår først å realisere fangst av CO2 ved Norcems sementfabrikk i Brevik, og deretter, forutsatt egenfinansiering eller kapitalinnsprøyting fra EU og Fortum Oslo Varmes avfallshåndteringsanlegg i Oslo. Statsministeren fremstår lyrisk i sakens anledning og påpeker at dette skal skape arbeidsplasser.
Har regjeringen glemt den skandaløse «månelandingen» på Mongstad? Den gang var det statsminister Jens Stoltenberg som like lyrisk i 2007 proklamerte det industrielle og teknologiske mirakel som skulle finne sted. Prosjektet ble lagt ned i 2013.
Hvor dyr må sementen fra Norcem bli for å kunne rettferdiggjøre kostnaden i dette nye prosjektet? Dersom norske politikere bruker hele oljeformuen på å gjøre Norge til et såkalt null-utslippsland, hvor mye CO2 i atmosfæren har vi fjernet da? Har norsk CO2 utslipp overhodet en betydning i det store bildet? Et land på noen få millioner mennesker langt i nord?
Regjeringen Erna Solberg legger også stor vekt på å rasere norsk natur ved å sette opp store vindturbiner med energiproduksjon Norge ikke trenger, og som heller ikke gir nok energi i relasjon til areal og kostnad.
Med andre ord har vi en regjering som gledesstrålende presenterer befolkningen for et rådyrt symbolprosjekt som har null praktisk betydning for formålet. Samtidig i kongeriket får våre gamle og pleietrengende elendig mat på våre omsorgsinstitusjoner, skoler skriker etter oppussing, forsvaret trenger betydelig oppgradering og utvikling spesielt Hær og Sjøforsvar, innvandringskostnadene kommer til å skyte i været fremover, infrastruktur trenger fortsatt betydelige offentlige investeringer, kreftpasienter får ikke medisin som kan redde liv grunnet pris og minstepensjonistenes kjøpekraft synker, bare for å nevne noe.
Mitt forslag er at regjeringen legger hele denne planen i skuffen, og konsentrerer seg om å løse oppgaver som behøves for land og folk. Dernest er min oppfordring til velgerne om å velge nye partier inn på Stortinget ved valget i 2021. Det er helt åpenbart at yrkespolitikere nå trenger å bli sendt ut i den virkelige verden til arbeidslivet. I sin tid gikk overskridelsen på Mongstad-prosjektet til seks milliarder kroner og etablerte en egen målenhet 1 Mong. Hvor mange Mong blir det i et Langskip, Erna Solberg?