Torbjørn Trondsen og Arne M. Luther i Kystens tankesmie
(04.05.2020): Det pågår en intens kamp om fisken i kystsonen. Dette har utløst en skarp ordveksling mellom Fiskarlaget Nord og formannen i Norges Fiskarlag. Vi ser konturene av en klassisk kamp mellom kystfiskerne i nord og en havfiskeflåte som de siste 10 årene både har fått mer kvoter og øket kontroll over den sentrale fiskeriorganisasjonen. Saken er imidlertid for viktig til å bli overlatt en intern kamp i fiskarlaget. Fisken tilhører fellesskapet og utnyttelsen er av almen interesse for inntektsgrunnlaget og bosettingen langs kysten.
Kan fiske inntil fjordlinjene
En viktig årsak til at konflikten er kommet opp i lyset, finner vi i beslutninger tatt av den siste rødgrønne regjeringen – om at fartøy som tildeles kystfiskekvoter kunne øke størrelsen fra 28 meter lengste lengde til 500 kubikkmeter lasterom. Dette førte til en vekst i en flåtegruppe på om lag 40 fartøyer mellom 28 og 55 meters lengde med opptil 1200 bruttotonnasjetonn – også kalt «stor-kyst». Disse fartøyene kan fiske helt inn til fjordlinjene på de samme fiskefeltene som fartøy ned til 15 meter (Se kart: de blå og røde linjene som trekkes ytterst i fjordgapene). I noen tilfeller – når havfiskeflåten er på jakt etter sild og makrell, kan de få dispensasjon for å fiske helt inntil land på fiskefeltene til småsjarker under 15 meter.
Til sammenligning er den ordinære havfiskeflåten (over 28 meter lengde), henvist til å fiske utenfor fire nautiske mil av grunnlinja (prikket linje mellom de ytterste nes), hvorav trålere inntil 1200 tonn er henvist fiskefelt utenfor seks nautiske mil og over 1200 tonn til utenfor tolv nautiske mil.
Begrunnelsen for at trålerflåten ble henvist til fiskefelter lenger fra land, var å spare oppvekstområder for småfisken langs kysten og for å gi den mindre kystflåten arbeidsrom i kystsonen.
Like effektive som trålere
Paradokset er imidlertid at de nye «stor-kyst» fartøyene fisker med like effektive redskaper (snurrevadtrål) som de ordinære trålerne. Fangstene i kystsonen øker derved landingen av små fisk. I det pågående hysefisket utenfor Finnmark rapporteres det blant annet om et stort innslag av fisk på minstemålet 800 gram. Denne små fisken egner seg i liten grad for foredling på land. Når også denne havfiskeflåten fortrenger den mindre kystfiskeflåtens fra deres tradisjonelle fiskefelter, har dette satt sinnene i kok hos mange sjarkfiskere. Dette skjedde både i torskefisket sist vinter og nå i det pågående hysefisket i Finnmark.
De siste 10 årenes strukturpolitikk har også tillatt at stadig flere kvoter av mange forskjellige fiskeslag er samlet opp på disse nye havfiskefartøyene. Daværende fiskeriminister Lisbeth Berg-Hansen begrunnet tillatelsen om å øke størrelsen på kystfiskefartøy over 28 meter med behovet for mere plass om bord til å ta vare på biproduktene. Men økningen av kvotene tildelt hvert fartøy, gir verken arbeidstid eller -plass til å ta vare på mer biprodukter. Tvert må fartøyene haste fra fiskesesong til fiskesesong med hovedfokus på å få tatt opp kvotene fortest mulig før kvoteåret er omme. I dette spillet er det lett for at det kun er fangstvolum som teller på bekostning av både kvalitet og en bærekraftig seleksjon av den største fisken.
Svekker verdiskapingen
Kvoter som «stor-kyst» får tillatelse til å fiske inntil fjordlinja, svekkes dermed verdiskapingen på kysten på tre måter:
– Svekkelse av bestandens bærekraft og høstingspotensiale ved et overdreven fiske av småfisk.
– Landing av store fangster på kort tid av småfisk som dumpes fersk i markedet til skade for prisnivået for den øvrige kystflåten.
– Underminering av fangstgrunnlaget ved fortrengning av den mindre kystflåten og dermed svekkelse av råstoffgrunnlaget til de mindre fiskebrukene.
I tillegg til at «stor-kyst» flåten har fått lastet opp kvoterettigheter fra mindre fartøyer, omfordeles også kvoter fra kyst- til havfiskeflåten i det enkelte kvoteår, ved at hvert mindre fartøy kan tildeles større kvoter av for eksempel sei og hyse enn de av naturgitte årsaker ikke klarer å fiske. Disse overskuddskvotene overføres nå automatisk til havfiskeflåten som tilleggskvoter i stedet for at de kunne anvendt som bytte til andre fiskearter som er bedre tilgjengelig på kysten eller overført til senere.
Kystfiskernes kamp om å beskytte sine tradisjonelle lokale fiskefelter er viktig for kystsamfunnenes verdiskaping og overlevelse. Fiskarlaget Nord fortjener derfor støtte i sin kamp om kystsonen. Det er derfor et rimelig krav at alle havfiskefartøy over 28 meter lengste lengde – inkludert de nye «stor-kyst» fartøyene, bør henvises til fiske utenfor fire nautiske mil fra grunnlinja! Det frigjorte fangstområdet vil da styrke grunnlaget for den kystfiskebaserte næringsvirksomheten langs kysten.
Artikkelen er sakset fra pressen uten forespørsel til skribentene.
