Av Willy Gryting
(OPPBYGGELSE): «Døm ikke, for at dere ikke skal bli dømt! For med den dommen som dere dømmer, skal dere selv dømmes, og med det målet dere måler, skal dere selv bli tilmålt. Hvorfor ser du flisen i din brors øye, men bjelken i ditt eget øye blir du ikke var? Eller hvordan kan du si til din bror: La meg trekke flisen ut av øyet ditt! og se, det er en bjelke i ditt eget øye? Du hykler! Dra først bjelken ut av ditt eget øye! Så kan du se å dra flisen ut av din brors øye.» Mat 7, 1–5
Her møter vi det motsatte av kristen formaning, nemlig kritikk uten kjærlighet og omsorg.
Vi må på ingen måte forstå Jesu ord om splinten og bjelken dit hen at vi som kristne ikke har noe med vår kristne bror og søsters feil. Det Jesus her vil til livs, er den nådeløse dom og kritikk uten kjærlighet, og uten først å rette blikket mot seg selv.
Den som bare er opptatt med å dømme andre uten selv å leve i lyset og under Guds dom over sitt eget liv, han vil igjen bli dømt av Gud med samme dom som han har dømt sin bor med.
Men det menneske som daglig lever i erkjennelse av sine egne synd og er villig til oppgjør med Gud og mennesker, han vil også få merke noe av Guds nød over menneskenes synd. Han kan også brukes av Gud til å hjelpe sin bror til å bli klar over sin stilling.
Skulle ikke min og din bønn mere bli noe av Davids? «Ransak meg Gud.» Da kan det hende Gud snart skulle lede oss for å gjøre ærend lik profeten Natan som ble ledet til David. Det er lett å kritisere og dømme. Det kan så mange. Vi trenger flere som kan gå formaningens ofte tunge vei både med ros og ris, slik at vi alle en dag skal kunne nå målet.
