Av Vidar Norberg
(15.09.2020): Åpningen nybrua i Tana tirsdag ettermiddag minnet mest om en nyhedensk seanse. De utkledde danserne på brua virket som dyre- eller åndevesener fra en annen verden. Musikken var en ubestemmelig humming av joik og rus. Den demoniske rappinga var som sluppet ut av avgrunnen.
Sammenlignet med Bolsjoj-teateret burde Tana-balletten ikke fått slippe til i det hele tatt. Det var for tilgjort. For dumt. Hyllesten til Tana bru med ordfører Helga Pedersen i spissen kan man vel best beskrive som fjott der de gikk sakte med løftede knær utpå brua og strakte sine armer opp mot en eller annen solgud, selv om det var overskyet.
At det går an å finne på så mye tull for en bruåpning kan man vel bare undre seg over. Har man klart å følge med på seansen, får man en følelse at det skal bli godt å kjøre over brua for å komme seg bort fra Tana. Den kommunen trenger til kultivering av gammelt merke.
Sangkoret UNTAK var faktisk et unntak fra resten av underholdningen som ellers var et sørgelig gjesp om man da ikke ble opprørt. Veteranbilene kan man vel ikke klandre da de kjørte over brua.
Talene er ikke stort å referere, selv om de ble holdt av statssekretær Ingelin Noresjø i Samferdselsdepartementet, fylkesmann Elisabeth Vik Aspaker, sametingsråd Silje Katrine Muotka og ordfører Helga Pedersen. Man fikk kanskje et inntrykk av at dette er så fin en bru at nå trenger man ikke den gamle mer. Det går jo rett inn i bevaringsdebatten som pågår om gamlebrua skal rives eller ikke.
Ordfører Helga Pedersen skrøt av sin kommune. Det er jo fint å være patriotisk, men det er vel litt selvskryt når Pedersen forteller om oppgangen i kommunen hun selv styrer.
Nybrua på E6 binder sammen Øst-Finnmark med resten av landet. Den ble beskrevet som en slags pulsåre mellom Nord- og Sør-Norge. Man får bare håpe at nyhedenskapen fra Tana ikke kommer seg videre sørover.
Kanskje tanaværingen burde hatt med en aldri så liten bønn til Den Allmektige om velsignelse for den nye brua.
