Av Partiet De Kristne
Det gjennomføres en høring i justiskomiteen på Stortinget 17.09.2020 vedrørende forslag fra regjeringen til endringer i straffeloven. En av endringene dreier seg om §185, om hatefulle ytringer. Her vil man ta inn begreper knyttet til kjønnsuttrykk og kjønnsidentitet blant områdene som nevnes særskilt som diskrimineringsgrunnlag.
Bakgrunn
Det gjennomføres en høring i justiskomiteen på Stortinget 17.09.2020 vedrørende forslag fra regjeringen til endringer i straffeloven. En av endringene dreier seg om §185, om hatefulle ytringer. Her vil man ta inn begreper knyttet til kjønnsuttrykk og kjønnsidentitet blant områdene som nevnes særskilt som diskrimineringsgrunnlag.
Høsten 2016 lanserte regjeringen en strategi mot hatefulle ytringer for perioden 2016-2020. Formålet med strategien var å bidra til å forebygge og bekjempe hatefulle ytringer. Tiltaket bygger på prinsippene i straffeloven som ligger allerede fra 1902, og ble endret i 1970 (§135a). Flere justeringer og tillegg har blitt gjort blant annet i 1981 og 2005. Med andre ord har vi en lang tradisjon for å være bevisst på å beskytte utsatte grupper i Norge. Det vi ser her er en tilstramming av §185 hvor intensjonen er at flere grupper skal beskyttes.
Likevel gikk Stortinget i motsatt retning vedrørende blasfemiloven og straffelovens §142 i 2015, hvor den såkalte blasfemiloven ble avskaffet. Det foreligger følgelig motstridende prinsipper i de folkevalgtes lovarbeid, og heri ligger problemet, ikke bare med endringsforslaget, men med hele §185.
§185 i straffeloven skal balansere Grunnlovens §100 om ytringsfrihet. Retten til ytringsfrihet etter grunnloven har som hovedformål å beskytte det frie ordskiftet, og dermed selve demokratiet. Politikerne må derfor ha §100 i Grunnloven som retningslinje for utforming av §185 i straffeloven.
PDKs konklusjon og høringsinnspill:
Straffelovens §185 er frihetsbegrensende og vil ved den foreslåtte endringen føre til samvittighets- og politiske fanger i Norge. Det er en trist sorti for Norge av 1814 og 1905. Grunnlovens §100 søker å fundamentere i vårt samfunn sannhetssøken, demokrati og frie meningsdannelser. Med samfunnsendringene og maktforholdene som har endret seg siden 1970 og 2005 hører ikke §185 hjemme i det liberale demokrati. Partiet De Kristne oppfordrer derfor Stortinget her i dag ikke bare til å forkaste endringsforslaget, men å oppheve straffelovens §185.