Av Willy Gryting
(OPPBYGGELSE): «Søk da først Guds rike og Hans rettferdighet, så skal dere få alt dette i tillegg!» Mat. 6, 33
Jesus taler i siste delen av dette kapittelet om bekymring – at vi ikke skal være bekymret. Ikke for maten, ikke for klærne, heller ikke for morgendagen.
Men disse løftene gjelder ikke hvem som helst. I vers 33 går det klart frem hvem som ikke har grunn til bekymring. Det er de som søker Guds rike først. De skal få alt det de trenger i tilgift, sier Jesus.
Dette verset viser oss og klart hva som er det viktigste for et menneske. Det er, når det kommer til stykke, ikke det de fleste gjør til det viktigste. Nei, i evighetsperspektiv er dette biting, selv om det for oss dødelige mennesker er nødvendige ting. Nei, det er Guds rike som er viktigst. Når vi søker Guds rike først, skal Herren, som den kjærlige og omsorgsfulle Far Han er, gi sine barn det de trenger. Selvsagt fritar ikke disse løftene Guds barn fra arbeid for det daglige brød.
Herren gjør krav på førsteplassen i menneskets liv, fordi Han har skapt og gjenløst oss. Men når Herren krever noe av oss, så gir Han hundrefold igjen, både i dette livet, og i det kommende. Det som kan virke som harde krav for mange mennesker, er egentlig et veldig tilbud.
Bibelen forteller også klart hvordan det går den som ikke søker Guds rike først. Beretningen om den rike bonde er en alvorlig påminnelse om det. Det er vondt å tenke på at slik går det den store massen av mennesker. Mange blir så bundet av det materialistiske at de taper sin udødelige sjel i den evige fortapelsen. Men de fleste hadde ikke ment det slik. Nei, de hadde nok tenkt å søke Guds rike en gang når det passet. Men for så mange passet det aldri. Som det står i sangen: «De tenkte en gang å vende om, men kallet kom aldri igjen.»
Lykkelig er den som har søkt Guds rike først, ja, i de unge år. Over slike mennesker lyser løftene både for dette livet, og for det kommende.
Men dette ordet: Søk først Guds rike, skal være en påminnelse til Guds barn: Søker vi Guds rike først i alle ting? Er vår tid og våre midler innviet til den Gud som skapte oss? Eier Han oss helt med alt vi har? Prioriterer vi rett? La oss prøve oss selv innfor Guds ansikt hver dag i de små som i de store ting og avgjørelser.
Så skal og den kristne som lever etter dette Ordet, få merke at han lever under Herrens velsignelse, både i sitt åndelige liv, og i det timelige.
