Av Willy Gryting
(OPPBYGGELSE): Jesus fikk mange forskjellige spørsmål. Noen spurte fordi de trengte både Hans svar og Hans hjelp, men en del spurte for å fange Ham i ord, for senere å kunne buke det mot Ham. Men ingen klarte å sette Jesus fast, ei heller få Ham til å si noe som med fordel kunne brukes av Hans anklagere. Men svar fikk de – svar fylt av Guds visdom.
«Gi da keiseren hva keiserens er, og Gud hva Guds er», fikk herodianernes disipler til svar på sitt spørsmål i teksten vår om det var rett å gi keiseren skatt.
Hva jeg tror Jesus vil med dette si til oss i dag: For det første at vi skal leve som kristne også i pengesaker – ikke snyte skatten – være ærlig i alle pengesaker. Og når det gjelder pengene som hører Gud til (Guds sak). Det er vel ikke med noen av oss som med dem Gud refset gjennom profeten Malakias, hvor Han sier: «Skal et menneske rane fra Gud, siden I raner fra meg»? Du som ikke snyter på skatten, du raner vel ikke fra Gud ved å holde tilbake hva Guds er?
«Da gikk fariseerne bort og rådslo om hvordan de kunne fange Ham i ord. De sendte disiplene sine til Ham sammen med herodianerne, og lot dem si: Mester, vi vet at du er sannferdig, og du lærer Guds vei i sannhet. Du bryr deg ikke om hva noen sier, for du gjør ikke forskjell på folk. Si oss hva du mener: Er det tillatt å gi keiseren skatt, eller er det ikke? Men Jesus merket deres ondskap og sa: Hvorfor frister dere meg, dere hyklere? Vis meg mynten som skatten betales med! De rakte Ham en denar. Og Han sier til dem: Hvem har sitt bilde og sin påskrift her? De sier til Ham: Keiseren. Da sier Han til dem: Gi da keiseren det som keiserens er, og Gud det som Guds er! Da de hørte dette, undret de seg, og de forlot Ham og gikk bort.» Matt. 22, 15–22
