Av Vidar Norberg
(NYTT): Da Elsa på 1960-tallet kom for å arbeide på kibbutz i Israel, fikk hun klar beskjed.
–Her kan du ikke hete Elsa. Det var en kvinne som lagde lampeskjermer av skinn fra mennesker i konsentrasjonsleiren, sa Jaakov Brital på Kibbutz Ma’ale Hahamisha utenfor Jerusalem.
–Du skal få et nytt navn. Ilana passer for deg, sa Brital til Elsa Hanhijärvi fra Finland.
Både i Bibelen og i Israel har navn en betydning. Brital fortalte at Ilana er et odlet tre som er rundt 40 centimeter høyt og plantes i jorden på trærnes nytt år tu bishvat. Han velsignet Ilana og sa at måtte hennes rot vokse nedover og toppen oppover til ære for Gud. Elsa «Ilana» Hanhijävri ble i Israel. Torsdag 4. juni fylte hun 95 år. I Jerusalem.
Lampeskjerm
Det finnes en beryktet historie om lampeskjermene.
Kvinnen het Ilse Koch fra Dresden. Hun meldte seg inn i det Nasjonalsosialistiske Tyske Arbeiderpartiet (NSDAP) og fikk kontakter med SA- og SS-menn. Det ledet til ekteskap med Karl Otto Koch. Han ble i 1937 sjef for konsentrasjonsleiren Buchenwald nær Weimar. Ilse Koch ble sjefovervåkerske, går det frem av Wikipedia.
I september 1941 ble ekteparet overfør til Majdanek. Under sitt opphold der skaffet de seg en hel samling av tatoverte menneskeskinn og inntørkede hodeskaller. Før fanger ble utslettet, valgte Ilse de levende personer som hun ønsket skinnet fra, går det frem av en rapport fra holocaust-museet Yad Vashem i Jerusalem. Yad Vashem skriver videre at ekteparet i 1942 ble fjernet fra Majdanek.
Ekteparet skal ifølge Wikipedia levd i luksus som de finansierte med tyveri fra fangene. Dette ble ansett som tyveri fra staten. De ble siktet og anklaget. Yad Vashem skiver at dette inkluderte deres skinnsamling. Else ble frikjent, mens mannen ble henrettet av SS i 1945. Hun ble senere arrestert av amerikanerne og fikk livsvarig fengsel. I 1949 ble hun benådet og fengslet igjen i 1951. Hun begikk selvmord i 1967 etter at sønnen hadde tatt selvmord. Ekteparet hadde tre barn.
Ilana kjente ikke historien om Ilse, men husker det ble fortalt på kibbutzen at Ilse ofte spurte om hvor tykk huden var, for den skulle brukes til lampeskjermer.
I konsentrasjonsleiren ble Ilse Koch kalt for Buchenwalds heks på grunn av sin sadisme. Hun hengte seg i Aichach i Bayern den 1. september 1967.
Kibbutznikken
Elsa «Ilana» Hanhijärvi sitter i sin lille balkongstue i Jerusalem og forteller om Jaakov Beital som gav henne det nye navnet «Ilana».
–Han studerte til eksamen artium i Polen. Jødene ville ha eksamen før de dro til Israel. Der ville de bli opptatt med å bygge hus og landet, og da ble det ikke tid til studier.
–På skolen i Polen fortalte lærerne om Adolf Hitlers planer. Jakov Brital og hans studiekamerater visste derfor hva Hitler ville gjøre med jødene. Men foreldrene trodde ikke på det. Det ble sagt at jødene var tyske borgere. Foreldrene ble igjen i Polen og ble drept i holocaust.
Ilana kan huske at kibbutznikkene på den årlige holocaust-dagen gråt over slekten i Polen som ble tilintetgjort.
–Brital var en av grunnleggerne av Kibbutz Ma’ale Hahamisha som ligger på veien mellom Jerusalem og Tel Aviv.
Nummer på armen
Elsa «Ilana» Hanhijärvi husker godt første gang hun så tatoverte nummer på armen til dem som overlevde holocaust.
–På Kibbutz Ma’ale Hahamisha hadde jeg ofte kveldsvakt med kokka, en fyldig dame. Hun hadde nummer på armen.
–Vet du hva dette betyr, spurte hun.
–Ja. Jeg har lest om det, fortalte Ilana.
Hun fikk vite at jødene som fikk nummer på armen, var utsett til å arbeide. De andre gikk rett i gasskamrene. Ilana husker fortellingen om at tyskerne ville ha jødene til å arbeide i gasskamre og krematorier, for ellers ville tyskerne fortalt verden hva som skjedde med jødene. Det ønsket Hitler å skjule. Kokka satt på stolen og så den siste overlevende i konsentrasjonsleiren.
–Ikke tal til oss om kristendom. Det vil vi ikke høre, sa de på en av kibbutzene.
Likevel var det mange kristne volontører som ble ønsket velkommen som arbeidere i kibbutzene som ofte drev med jordbruk og industri. Ilana forteller at kibbutzene også utdannet folk til yrker som staten Israel trengte.
Elsa «Ilana» Hanhijärvi kom i 1962 med den finske Karmel-bevegelsen til Israel for å være volontør på kibbutz. Hun arbeidet både på Kibbutz Kiryat Anavim, Kibbutz Ma’ale Hahamisha og Kibbutz Hanita i Nord-Israel.
Mange av dem som overlevde og reiste fra konsentrasjonsleirene til Israel etter Det tredje rikets fall i 1945, er nå gått bort.
Artikkelen er par papirutgaven av KARMEL ISRAEL-NYTT
Abonner og les mer – E-post: karmelin@netvision.net.il