(OPPBYGGLELSE):
«Han fortalte også denne lignelsen til noen som stolte på seg selv at de var rettferdige, og foraktet de andre: To menn gikk opp til templet for å be. Den ene var en fariseer og den andre en toller. Fariseeren sto for seg selv og ba slik: Gud, jeg takker deg fordi jeg ikke er som andre mennesker: røvere, urettferdige, horkarer – eller som denne tolleren. Jeg faster to ganger i uken og gir tiende av alt jeg tjener. Men tolleren sto langt borte. Han ville ikke engang løfte øynene mot himmelen, men slo seg for sitt bryst og sa: Gud, vær meg synder nådig! Jeg sier dere: Denne gikk rettferdiggjort hjem til sitt hus, ikke den andre. For hver den som opphøyer seg selv, skal fornedres. Men den som fornedrer seg selv, skal opphøyes.» Luk. 18, 9–14
Av Willy Gryting
«Jeg er redd det er noe alvorlig i veien med ditt kristenliv, dersom ingen av dem du er sammen med til daglig, kan merke at du er en kristen.»
Men det går også an å være så from at alle tror du er en kristen, uten at du likevel er det. Ja, du kan endatil bli så god i egne øyne at du synes det er noe galt med alle de andre, bare deg selv er du fornøyd med.
Det var til en gruppe slike mennesker Jesus fortalte denne lignelsen om fariseeren og tolleren. «Tolleren gikk hjem rettferdig for Gud, den andre ikke», sier Jesus. Det er nok ikke sikkert han følte seg så rettferdig heller. Men han var det. Det har vi Jesu ord på. Gud hadde hørt hans syndserkjennelse og oppriktige bønn om frelse.
Måtte Gud bevare oss fra fariseerens selvsikkerhet og gi oss tollerens oppriktighet og ydmykhet! Da skal også kristenlivets frukter vises i hverdagen. Ikke for å vise hvor from bæreren av fruktene er, men til et vitnesbyrd om hvilken nådig Frelser vi har, som kan tilgi og rettferdiggjøre et syndig menneske.
