Av Svavar Bjørnsson, pensjonist Vardø
Stortingsflertallet begikk et sjofelt overtramp mot finnmarkingene, da man tvang gjennom sammenslåing av Troms og Finnmark fylke.
Nettopp tvangen her, har ført til at finnmarkingene mer enn noen gang, har et særdeles negativt syn på sentralmakten. Stortingets overkjøring av folket i Finnmark, og regjeringens arroganse overfor denne massive motstanden som tvangssammenslåingen førte til i fylket, burde vært en politisk vekker for noen og enhver.
Men politikkens veier er ikke lett å forstå seg på. På mystisk vis, kan det se ut som opinionen i Finnmark gir Arbeiderpartiet skylda for sammenslåingsfadesen. Ikke fordi AP har vært så helhjertet i støtten til prinsippet om store regioner, men snarere fordi AP i henholdsvis Troms og Finnmark på et utrolig forvirrende vis, gjorde det nærmest helt umulig å finne ut av hva partiet regionalt egentlig mente om denne saken. I Troms AP er man nok innerst inne svært så enig i reformen. Troms har da også klart å tilrive seg betydelig del av styringsinstrumentene i det sammenslåtte storfylket. På et avgjørende tidspunkt i den oppheta stemninga som var rundt valg av fellesnemnd og andre momenter i innledningsfasen til sammenslåingen av fylkene, så brukte Troms AP rå makt overfor partifellene i Finnmark. Det var vel ikke det beste utgangspunktet for en fredelig sameksistens i styringen av storfylket.
Men Troms AP hadde da vitterlig mange av toppfigurene i Finnmark AP på sin side, i de kampene som raste særlig i 2018. Partilederen Kristina Hansen førte et urent trav da hun sammen med et av styremedlemmene i fylkespartiets styre, inngikk en avtale på bakrommet med lederen i Troms AP. En avtale som hun så vidt fikk flertallet av partistyret med på. Dette var en avtale designet av fylkesleder i Troms AP Cecilie Myrseth. På et tidspunkt var flere av Aps ordførere i Finnmark på banen. De advarte mot at man i Finnmark skulle gå til rettslige skritt mot staten i denne betente sammenslåingssaken. Her var Sør-Varangers Rune Rafaelsen selvsagt med. Han har hele veien støttet sammenslåingen av Troms og Finnmark. Her var også et kobbel med kvinnelige AP-ordførere; Monica Nielsen fra Alta, Kristina Hansen fra Nordkapp og Aina Borch fra Porsanger. Alf E. Jakobsen fra Hammerfest toppet dette laget. En ordfører med stor tyngde og autoritet. Er det da rart, at menigmann lurte på hva Finnmark AP egentlig mente om denne saken?
I lys av dette, er det ikke det minste rart at Arbeiderpartiet blir identifisert med ansvaret for at Finnmark ikke lenger eksisterer som eget fylke. Når man på toppen av det hele hadde en nominasjon til fylkestinget i det nye storfylket, hvor Finnmark AP klarte å servere noen grisetaklinger til en av sine klareste talsmenn for motstand mot storfylket, så var jo det et tydelig signal. Og det var ikke minst et signal, at nominasjonsmøtet – som jo stemmetallsmessig har en ganske klar slagside mot Vest-Finnmark – klarte å renske ut nesten hver eneste kandidat fra Øst-Finnmark. På sikt, så spørs det om det – for Finnmark Arbeiderparti – var et særs lurt trekk. Finnmark arbeiderparti er lite verdt, uten de tradisjonelt sterke stemmene fra østfylket.
Det sammenslåtte Troms og Finnmark fylke er en realitet. Og Arbeiderpartiet har, med utgangspunkt i fjorårets valgresultat plassert seg tungt i førersetet for styringen av dette store fylket. For disse, er nok lysten neppe særlig stor, til å rulle ut en prosess med reversering av sammenslåingen. Og med det, igjen risikere å få en kjeftende fylkesleder i Troms AP Cecilie Myrseth på nakken.
Fylkesrådslederen Bjørn Inge Moe, var passelig ullen da han uttalte seg om spørsmålet på TV-nyhetene nylig. I Finnmark kan det se ut som ledende politikere vegrer seg mot å flagge reversering av sammenslåingen altfor sterkt. Man kan synes å frykte at slikt fokus vil irritere partifellene i Troms! Og det vil man selvsagt søke å unngå! Disse er åpenbart mer opptatt av å holde fred med partifellene i Troms, fremfor å lytte til folkemeningen i Finnmark. Det kan komme til å koste Finnmark AP dyrt. Og hvor er Finnmark arbeiderparti styre for tiden? Hvorfor har hele partiorganisasjonen gått under jorden?
AP leder Jonas Gahr Støre, har ved flere anledninger gitt uttrykk for at reversering av sammenslåingen av Troms og Finnmark, vil komme på agendaen etter stortingsvalget i 2021 – såfremt Stortingsvalget fører til regjeringsskifte. Men Støre har satt en klar forutsetning; dette må man være enig om i fylkespartiene på begge sider – både i Troms og i Finnmark.
I denne situasjonen er følgende scenario absolutt tenkelig:
Troms arbeiderparti vil nok etter alt å dømme velge gå videre med storfylket. Slik ledende røster i Troms arbeiderparti har håndtert denne saken helt fra starten av, så er det absolutt ingenting som tyder på at de innerst inne ønsker å reversere sammenslåingen av Troms og Finnmark. Dermed vil full enighet om reversering av fylkessammenslåingen være utenkelig. Troms har jo, slik kortene er fordelt, tilrevet seg brorparten av fordelene her. Så Troms AP har ut fra dette absolutt ingenting å tape på å gå videre med storfylket. Og så vil vi nok se fylkesleder Cecilie Myrseth igjen komme på banen for å kjefte ut partifellene i Finnmark, og jage disse til rett side i saken. De tidligere sterke mot-røstene i Finnmark arbeiderparti har man jo fra før i alt vesentlig klart å legge lokk på. Og Geir Ove Bakken og resten av Altamiljøet, vil juble for enda en seier.
Da vil vi stå i en situasjon, hvor Finnmark arbeiderparti – som har omtalt seg selv som garantisten for reversering av fylkessammenslåingen – plutselig ikke står ved dette. Arbeiderpartiet i Finnmark er ifølge meningsmåling nylig, ikke lenger et parti med over 40 prosent oppslutning – men stusselige 17 prosent. Hvis Troms arbeiderparti tvinger Finnmark arbeiderparti til å ikke lenger vedstå seg forpliktelsen om å reversere fylkessammenslåingen, så ser vi ikke bare 17 prosent. Vi ser da et parti som synes klar å nærmest utslette seg selv her i Nord.
Med slikt utfall vil ikke Finnmark arbeiderparti bare rive seg selv over ende. Man vil i tillegg i sterk grad rive ned kommunepartilagene og dermed også den sterke oppslutningen som Arbeiderpartiet tradisjonelt har hatt i kommunestyrene i Finnmarkskommunene. Og igjen er det grunn til å spørre; hva er det egentlig Finnmark arbeiderparti holder på med nå for tiden?
Artikkelen er sakset fra iFinnmark.no uten forespørsel.