Av Vidar Norberg
Statsminister Benjamin Netanyahu gikk på regjeringsmøtet i Jerusalem søndag 2. august hardt ut mot demonstranter og medier som heller bensin på bålene med demonstrasjoner i Israel. Det er oppfordringer til vold og til å myrde statsministeren og familiemedlemmer.
–Jeg fordømmer all slags vold. Vi har null toleranse for vold og trusler om vold fra alle sider. Jeg ser et forsøk på å trampe på demokratiet. Under disse demonstrasjoner har man trampet på all alle regler, sa Netanyahu.
Han påpekte at det ikke er noen som legger begrensninger på demonstrasjonene. Samtidig er de folketette demonstrasjonene ifølge statsministeren inkubatorer for koronaviruset. Smittereglene blir ikke fulgt.
–Disse demonstrasjonene blir støttet, spesielt av medienes mobilisering som jeg ikke kan huske maken til. Man tillater at de paralyserer hele bydeler og blokkerer veier fullstendig i strid med det som tidligere ble akseptert.
–Jeg minner om at Høyesteretts president Aharon Barak sa om protester under tvangsevakueringen av Gaza:
«Ytringsfriheten er ikke tillatelse til å gå amok. Ytringsfriheten skal ikke verne om frihet til å paralysere lov og orden eller føre til at det kollapser. Friheten til å demonstrere er ikke frihet til å stanse staten eller sette sikkerheten i fare for enkeltmennesker eller offentligheten.»
Fordømte mediene
–Jeg fordømmer ensidigheten i de fleste medier. De rapporterer ikke om demonstrasjoner. De deltar i dem. De fyller på brennstoff. Dette er ikke mobiliserte medier, dette er medier som mobiliserer. De fremmer demonstrasjoner, voldelig demonstrasjoner, sa Netanyahu som mente at det ikke er noen som tar til motmæle.
–Jeg har ikke hørt en eneste fordømmelse i mediene mot den alvorlige vold som ble rettet mot en polititjenestemann under venstresidens demonstrasjon i Jerusalem. Han måtte opereres. Det var ikke bare det at de ikke fordømte dette, de sa at polititjenestemannen var skyldig. Dessuten, om politimannen ikke er skyldig, så kanskje er det jeg som er skyldig fordi jeg sendte politiet. Dette er absolutt tull.
–Når støttespillerne til to fotballag støter sammen i Tel Aviv, så søler mediene dette til som om det var høyreaktivister som benyttet vold mot venstreaktivister. Her er det igjen jeg som er skyldig fordi jeg sendte støttespillere, sa Netanyahu.
Drapstrusler
–Når demonstranter kommer med lommelykter og truer med å kaste brannbomber mot statsministerens residens, er det også jeg som er skyldig. De sier «Om han ikke var i Balfour-gaten, ville vi ikke trenge å demonstrere.» Og når det er tøylesløst oppfordring til vold, inkludert daglige oppfordringer om å myrde statsministeren og medlemmer av hans familie, så blir det ignorert av mediene eller dekket over. Og politikerne er tause.
Netanyahu sa at han satte pris på at Israels president Reuven Rivlin gikk ut i saken. Netanyahu spurte om hvordan ville reaksjonene vært om det var oppfordringer om å myrde presidenten og medlemmer av hans familie. Statsministeren spurte om hvilke rop ville ikke det ført til, og hvor mange kringkastere, analytikere og kommentarer ville ikke ha sagt noe.
–Det har aldri vært slik en skakk mobilisering. Jeg ville sagt «sovjetisk», men det er alt som i Nord-Korea når det gjelder mediene i favør av demonstrantene, sa Netanyahu om de israelske mediene.
Bensin på mediebålet
Netanyahu viste videre til uttalelser fra den israelske journalisten Kalman Liebskind:
«Jeg har vanskelig for å huske en lignende sak hvor så få demonstranter har fått slik en omfattende omfavnelse og pressedekning. Det er nesten daglig overskrifter. Stor dekning. Endeløs kringkasting helt fra begynnelsen. Nyhetssider og utgaver er blitt meldingssted for protestene. Reportere og kommentatorer gikk inn som volontører og handlet som deres talsmenn. Det er umulig å ikke se deres entusiasme. Det er umulig å gå glipp av at de identifiserer seg med alle som de intervjuer. Så snart de er klar til å rapportere, er de klar til å protestere. Dersom du ikke nøye følger med, vil du ikke være i stand til å skille hvilken hatt de bærer til enhver tid.»
Netanyahu fortsatte med å sitere den israelske journalisten:
«Vi er inne i en tid hvor alle medier synlig og blatant forsøker på å helle drivstoff på flammene. De har en åpenbar interesse av å øke temperaturen, for at protestene ikke skal ebbe ut. Dette kaoset tjener de på. De har mobilisert for å kaste Netanyahu, uansett hvordan. De har ingen interesse av fakta. De er ikke interessert i ærlig spill. De er ikke interessert i journalistikk. Jeg vil være frekk nok til å si at et betydelig antall av dem også har interesse av at det fortsetter med kaos og flammer. Det tjener deres fortelling. Volden fremmer oppnåelsen av deres mål.»
Netanyahu tok denne journalistens analyse i forsvar:
–Dette er ikke en villfaren journalist. Det er ikke en marginal journalist, men en sentral og respektert journalist som åpenbarer sannheten som dere alle er klar over. Det er ikke for sent å bevare fatningen. Mediene har et ansvar. Folkevalgte har et ansvar. Jeg forventer at alle vil fordømme volden og oppviglingen fra alle sider.
–Denne saken er på alle Facebook-veggen. Saken er på alle veggen til demonstrantene. Ingen vil være i stand til å si at «Jeg visste ikke», sa Netanyahu.
