Av Vidar Norberg
Det er vel de færreste som har noe forhold til Tana. Men det er noe annet med Tana bru. Den som ikke har kjørt over brua, har kanskje lest om den.
Det er med Tana bru som de gamle stabbesteinene. Dem plukker man ikke ned. Når de ikke lenger trenges, lar man dem stå for det er en forbindelse til fortiden, en vei som førte inn i fremtiden for nye generasjoner. Tana bru er et slikt minnesmerke.
For den som bodde ved kysten, var Tana et feriested i gamle dager. Der var det litt mer sol og mer vegetasjon. Når årene går, glemmer man både campingplassen og stedene som var. Men man glemmer ikke Tana bru. Den som har kjørt over brua med den mektige Tana-floden under seg, husker det.
Jeg har en bror som har bodd i Amerika i mange, mange år. Vi snakker aldri om Tana. Men skulle vi nevne ordet Tana bru, så er samtalen der. Hva er vel Tana uten Tana gamle bru.
Tana bru er historie for mange. Viktig historie. Den første brua over Tanaelva ble bygget i 1938 i Sieddá. Den var av tre og måtte tas ned til vinteren. I 1939 vedtok Stortinget at det skulle bygges bru. Arbeidet startet i 1940. Tyskerne sluttførte den og sprengte den i 1944 da hæren flyktet for Den røde armé. De sovjetiske soldatene kom ikke lenger enn til Tanaelva. Den nye brua sto ferdig i 1948 og var en tro kopi av den gamle som ble sprengt. Til og med materialer fra den gamle brua ble benyttet. Det er en mektig historie knyttet til bruene over Tanaelven.
Å frede den gamle brua vil sikkert gi vedlikeholdsutgifter. Derfor kan man jo forstå at Tana kommunestyre ikke vil ha Tana bru der. Men uansett hvilket prangende senter man nå får bygget på plassen der Tana bru står, så blir det vel kanskje aldri så berømt som Tana bru.
Å fjerne Tana bru er som å sprenge Eiffeltårnet i Paris, rive Big Ben i London, sende Triumfbuen i Roma gjennom steinknuseren eller bygge campingplass over Akropolis i Athen. Man kan le av slikt. Men man vil gråte den dagen Tana bru blir demontert og kastet på historiens gravplass.
Nå har Riksantikvaren ifølge NRK sagt at han skal se på saken. Om heller ikke Riksantikvaren skulle forstå Tana bruas betydning i menneskers liv, så bør også ordningen med en riksantikvar følge med gode gamle Tana bru på skraphaugen.
