Av Willy Gryting
(OPPBYGGELSE): Maria og Josef hadde vært i Jerusalem på påskefesten og hadde for første gang Jesus med. Han var da tolv år. Ved festens slutt begav de seg på hjemvei uten å legge merke til at Jesus ble igjen. De trodde Han var med blant slekt og venner. Først etter en dagsreise oppdaget de at Han ikke var der, og måtte dra tilbake til Jerusalem. Først tre dager etter fant de Ham i tempelet.
For å bruke denne fortellingen i en overført betydning kan det og, for en kristen, av og til kjennes som om Jesus er blitt borte. Vi har det ikke lenger som før. Alt er blitt så tungt og så tomt. – Nå er det godt at vi skal få lov å bygge kristenlivet på noe som er mer holdbart enn vekslende følelser. Det å eie fred med Gud er ikke avhengig av en følbar fred. Her kan så mange faktorer spille inn, både fysisk og psykisk. Nei, «grunnvollen er Kristus, Guds Sønn, urokkelig,» som det står i sangen.
Men et godt forhold til Gud vil normalt også gi sitt utslag i følelseslivet, i form av fred og glede. Kommer det derfor noe inn i en kristens liv, som er med å ødelegge forholdet til Gud, kan det nok gi seg det utslag i at Jesus synes å være blitt borte. Da er det viktig at vi finner Ham igjen. Årsaken kan kanskje være at vi har hatt det for travelt til å pleie gudslivet. Eller det kan være en uoppgjort synd. Dersom vi ikke vet noe, kan vi be Herren om å vise oss det. Og dersom Han peker på noe konkret, er det bare et sted å finne Jesus igjen, nemlig der vi mistet Ham.
«Og hans foreldre drog hvert år til Jerusalem til påskefesten. Og da han var tolv år gammel, drog de der op, som det var skikk på høitiden; og da de hadde vært der de dager til ende, og de vendte hjem igjen, blev barnet Jesus tilbake i Jerusalem, og hans foreldre visste ikke om det. Men da de trodde at han var i reisefølget, kom de en dags reise frem, og lette efter ham blandt slektninger og kjenninger; og da de ikke fant ham, vendte de tilbake til Jerusalem og lette efter ham. Og det skjedde tre dager derefter, da fant de ham i templet; der satt han midt iblandt lærerne og hørte på dem og spurte dem, og alle som hørte ham, var ute av sig selv av forundring over hans forstand og svar. Og da de så ham, blev de forferdet, og hans mor sa til ham: Barn! hvorfor gjorde du oss dette? Se, din far og jeg har lett efter dig med smerte. Og han sa til dem: Hvorfor lette I efter mig? Visste I ikke at jeg må være i min Faders hus? Men de forstod ikke det ord han talte til dem. Og han gikk ned med dem og kom til Nasaret og var dem lydig. Og hans mor gjemte alle disse ord i sitt hjerte. Og Jesus gikk frem i visdom og alder og yndest hos Gud og mennesker.»
(Luk. 2, 41–52)
