Av Willy Gryting
(OPPBYGGELSE): Teksten i dag handler i korte trekk om tro og takknemlighet. Ti spedalske ble helbredet da de hadde ropt til Jesus om hjelp, og så gått i tro på Hans ord. Men bare en gikk straks tilbake for å takke og gi Gud ære. Han fikk og vitnesbyrd for sin tro.
Hvor underlig det ofte kan virke for oss med denne troen. Troen på Gud som kan virke frelse både for legeme og sjel. Mennesker har sittet under Guds ords forkynnelse og «hørt» seg frelst, andre har «hørt» seg helbredet for sykdom. «Din tro har frelst deg», sa Jesus til ham som hadde vært spedalsk. Det var troen på Jesu ord som fikk slippe Guds Ånd til med sin gjerning. Så enkelt! For oss er det ofte så vanskelig.
«Uten at dere blir som barn» …, sa Jesus. Hva er så ekstra med barnet? Vel bare dette at barnet hviler i tillit til fars ord.
«Forøk vår tro», bad disiplene. La det også være vår bønn.
En trossterk kristen blir og en takknemlig kristen. Han kan endatil takke for det han ikke ser.
«Det skjedde på vandringen til Jerusalem, at Han dro gjennom grenselandet mellom Samaria og Galilea. Da Han gikk inn i en landsby, møtte det Ham ti spedalske menn. De ble stående på avstand og ropte med høy røst: Jesus, Mester! Miskunn deg over oss! Han så dem og sa til dem: Gå av sted og fremstill dere for prestene! Og det skjedde mens de var på vei dit, at de ble renset. Men en av dem vendte tilbake da han så at han var blitt helbredet, og priste Gud med høy røst. Og han falt ned på sitt ansikt for Hans føtter og takket Ham. Han var en samaritan. Men Jesus svarte og sa: Var det ikke ti som ble renset? Hvor er da de ni? Fantes det ingen som vendte tilbake for å gi Gud ære, uten denne fremmede? Og Han sa til ham: Stå opp og gå bort! Din tro har frelst deg.»
Lukas 17, 11–19
