Av Vidar Norberg
(NEKROLOG – 23.07.2020): Storfiskeren Rolf Ingemar Larsen fra Gravdal i Lofoten har lagt inn årene. Da han i sine velmaktsdager tauet inn sin kveite på 286 kilo i 2006, ble den omtalt både i inn- og utland.
Kveita var så stor at et bilde av mann og fangst var hengt opp inne i kirka under begravelsen torsdag. Få mennesker blir slik en storfisk fra havets dyp forunt. Det var presten Trond Gran som i minnetalen i Valberg kirke i Lofoten den 23. juli 2020 fortalte historien om Rolf Larsens storkveite.
I juni 2006 satte Larsen kurs fra Stamsund ut på havet for å trekke breiflabbgarn. I det garnet hadde storkveita rotet seg godt inn. Larsen klarte ikke å ta den om bord. Han stakk tauet i kjeften og ut mellom gjellene og slepte den til kai. Der var det kona Mette Wright Larsen som foreviget mann og kveite med kamera. Det er nok også et godt minne for de tre barna.
Den skal tidlig krøkes som god krok skal bli. Det var nok tilfelle for gutten i Lofoten som ble født 5. august 1944. Han var ikke gamle karen før han med bambustrøa, krok og makk startet fiske etter småørret i Valberg. Ikke var søskenflokken så gamle før de skaffet seg fjæramakk og satte lina mellom to holmer. Fisken kom inn på floa og fangsten var fin. Far solgte tørrfisken for søsknene.
I 1959 ble det for første gang vinterfiske for 14-åringen sammen med faren som var fiskerbonde. Så fulgte Fiskerfagskolen i Gravdal for å bli kystskipper. Folk sa om en av fiskebåtene, at det var hans smykkeskrin. Om bord kom det alle slags glinsende fisker som kan tas på Lofothavet.
Rolf Larsen var glad i sitt eget øyrike og havet utenfor. Men en gang i livet reiste han til et par andre hav. Det var Dødehavet og Genesaretsjøen. Han syntes det var svært interessant å få gå i Jesu fotspor i Israel.
Som sin far fikk også Rolf Larsen hjerteproblemer på fiskebåten. Istedenfor sjøvær ble det sykehus og «landligge» i 2018. Det var nok ikke glansen av storkveita og Lofotpostens ærefulle «kaffetorsk» den dyktige lofotfiskeren tenkte på da. En av de siste sangene han nynnet på en måned før han døde, var «Han tek ikkje glansen av Livet, Den Frelsar som kallar på deg». Den 12. juli 2020 døde han.
Sangene i begravelsen høvet også for en fiskermann på storhavet:
«Send bud på Ham når hjelp du trenger til …»
«Jeg er en seiler på livets hav … Når siste storm så er redet av, Og hjemmets kyster jeg skimter, Jeg ser i solglans et annet hav Av glar som funkler og glimter … La ankret falle! Jeg er i havn, I ly for brenningens vover. Jeg kaster meg i min Frelsers favn, Han som har hjulpet meg over.»
